Til gjenmæle

Å si ja til forespørsler

2011-10-21T15:05:00.000+02:00

Noen ganger blir jeg engasjert. Det dukker rett og slett opp en historie som er så god eller morsom at den må fortelles. Slike ting trigger meg. Og slik fortviles jeg på samme vis. Det krystallklare og vittige, det som var slik et oppkomme av poenger og vidd, blekner under virkelighetens nådeløse sol. Og jeg er ikke den festlige. Jeg er dum. Snever.

Jeg gleder meg litt til den dagen jeg lar de halvdårlige blødmene passere. Eller minimum at jeg ikke ytrer dem. I hverfall slik at ingen hører det. Skjønt ingen har jo dødd av en dårllig vits mens det finnes eksempler på de som har ledd seg i hjel. Så får trøsten være at jeg kanskje har reddet en stakkar. Finnes det Carnagie-medaljer for sånt?

Frk. Hansen er sliten

2010-09-03T08:43:00.002+02:00

Se der er frøken Hansen, hun virker sliten. To kryssende dødsfall og en vei som ligger så stilleat du ikke ville tro det. Slik du har vanskelig for å tro andre ting - det skyldes din trang til å beskytte deg (dette vet du). Og når virkeligheten skriker inn i ansiktet ditt tror du at trikken er forsinket eller at melken er sur eller at epler er noe som faller til bakken.

La oss rekapitulere, la oss ta det en gang til, la oss ta det en gang til så alle kan følge med - sakte om du forstår: Du har bind for øynene og putter hendene dine ned i en grotte av kravlende lyder, og du tenker at dette - dette du nå har hendene nede i - kan være helt likegyldig eller det vidunderligste mirakel. Likevel gjentar det seg - du glipper: Dette er en illusjon, dette er en bøtte med edderkopper som slett ikke vil meg vel, som ikke kjenner meg slik de vennlige kan se meg langveis fra.

(En jente (hun hadde langt brunt hår) kalte det fyrtårn. Hun hadde kommet inntil kinnet mitt og hvisket: du er et fyrtårn, du sender ut signaler, du forteller skip i mørket, som meg, om hvor det er skjær. Bare det at det er du som er skjæret. Det er du som er grunnstøtningen. Virker det jeg sier fornuftig? (Hun hadde langt brunt hår derfor hørte jeg aldri på henne - jeg mener.))

DET er moment i to biler som møtes. DEN ene er tyngre enn den andre, og i vridd metall er dette noe håndgripelig og målbart. DETTE handler ikke om deg. SLIK fysikk ikke handler om tilgivelse.

Dette handler om å skrike.
Dette handler om å tro.

Nå spilles Navigators - Wall of stone

Duften av deg var sommer

2010-05-27T14:19:00.003+02:00

Duften av deg var sommer. Den gode lukten når man gnir et eikeblad i hendene. Nylaget grønt. Varmen i tidlige augustkvelder. Svaberg og gress. Sommerfuglenes umerkelige signalstoffer. (og øynene dine) Og lydene som lokket meg videre. Pusten din. Skrittenes gjenklang mellom husene i gaten. En ukjent bjeffende hund glad for å se deg. Trikkens plingelingeling. (skjønte du din makt?) Sommeren som visnet. Valgene du tok. Spørsmål du unnlot å stille. Fuglene, i flokk, på vei vekk.

Jeg legger hodet mitt ned i et uvennlig fang og en ny slags vinter varsles
av rimets heldekkende kulde.

Nå spilles Opptur feat. Alexsander Rybak - Fela igjen

Til å spy av

2010-01-18T13:58:00.002+01:00

Det er noe grunnleggende ubehagelig med det å kaste opp. At spyttkjertelene produserer på høygir. Det indre opprør som romsterer rundt i kroppen, Så selve brekningene. Bølge på bølge til det bare kommer opp noe skumaktig. Lukten. Den vonde smaken i munnen. Utmattelsen. Det å føle seg veldig, veldig syk.

Nei, gi meg heller en skikkelig diare. Selv om det også er nokså langt unna det delikate, kan man i det minste lese Nemi mens det står på. Eller Pondus.

Nå spilles The Rapsody feat. Warren G. & Sissel - Prince Igor

Store tall som ikke er til å forstå

2010-01-14T09:44:00.003+01:00

Store tall er vanskelige å fatte. Hundre tusen er et slikt tall. Vanskelig å få helt grep på. Er det hundre, tusen eller enda mer? Det er nesten umulig å lage seg et bilde av hundre tusen i hodet. Hva betyr hundre tusen? Om vi snakker om mennesker og plasserer alle i busser vil man fylle opp to tusen fem hundre busser. Dette er jo også et stort tall som det er vanskelig å forstå. Men om man hadde satt bussene etter hverandre ville man hatt en sammenhengende busskø fra Oslo til Drammen. Fylt med mennesker. Kvinner, menn, barn, gamle. Noen som sover. Som leser avisen. Som ser på utsikten. Som deg og meg.

Så når de snakker om at det kan være 100 000 døde i jordskjelvet på Haiti så er det snakk om mange, mange mennesker.

Nå spilles Aerosmith - Dream on

Hvis jeg var radioprest

2010-01-13T13:48:00.003+01:00

Hadde jeg vært radioprest kunne jeg sagt at sorg er noe man må jobbe seg i gjennom. At sorgprosessen er viktig for at man skal bearbeide sorgen og komme tilbake til sitt eget liv. Som radioprest kunne jeg sagt at alle opplever sorg forskjellig og at sorg er noe som tid leger. Og så kunne jeg avsluttet med å be fadervår. Med trykk på litt uvante steder slik at jeg hadde gjort teksten til min og overbevist radiolytteren om min inderlighet og humanisme.

Men jeg er ingen radioprest. Bare trist.

Nå spilles Evanescense - Bring me to life

Symfoni i det grønne

2010-01-08T08:34:00.002+01:00

Symfoni er et fint ord. Det ligger godt i munnen og har liksom en kraft ved seg. De fleste vil nok forbinde symfoni med den klassiske musikkformen blant annet Mozart og Haydn er kjent for – et musikkverk for orkester bestående av fire satser. Men jeg liker egentlig den opprinnelige betydningen bedre. Symfoni kommer fra gresk og betyr samklang.

Symfoni (samklang) er ikke bare et fint ord – det er også en meget god ide. Mange samtidige lyder som utfyller og underbygger hverandre. Uten å fortrenge eller ødelegge for det felles uttrykk. Det er noe veldig sympatisk med symfoni. Nesten som et slags serum mot uvennskap og krangling.

Symfoni. Jo da.

Nå spilles Siouxsie and the Banshees - Happy house

Skarpeste kniven i skuffen

2010-01-07T10:00:00.004+01:00

Fordelen med en skikkelig skarp kokkekniv er at man kan finhakke løk. Og da mener jeg finhakke. Slik at løken nesten blir smørbar. Ulempen med den samme kniven er selvsagt at den ikke stopper før den treffer beinet når man skjærer seg i fingeren. Det er noe med øyeblikket hvor man ser kniven gli uanstrengt gjennom hud og kjøtt. Den umiddelbare angeren. Panikken. Forundringen over at det ikke gjør vondt. Hvor rødt blod er.

Man skal ha respekt for skarpe kniver. Når man finhakker løk er det viktigere at løken blir finhakket (slik at den nesten blir smørbar) enn at det går fort. Så får man heller ta igjen de tapte minuttene ved å droppe de ti første hopperne i et eller annet uvesentlig hopprenn. Eller stå opp fem minutter før neste dag.

Empirisk lærdom er ekte lærdom.

Nå spilles The Crusaders feat Randy Crawford - Street life

Det vanskelige er en måne

2010-01-05T10:36:00.003+01:00

Det er ingen fare for det enkle. Det enkle er en pianokrakk. Det enkle er et stykke kake. Det enkle er en rusletur i parken. Nei da er det verre med det vanskelige. Det å få krabber uskadet ut av et trollgarn. Det å tippe alle syv tallene som blir trukket ut først i lotto.

Mens det enkle blir hyllet, så blir det vanskelige sett ned på. Noe som man bør unngå eller i det minste som har liten kommersiell verdi. Og når vi i alle sammenhenger blir minnet om dette, så tilpasser vi oss. Vi blir enkle.

Og det er derfor det både er håp og trøst i at alt er så vanskelig.

Nå spilles Metallica - Nothing else matters

Historien

2010-01-04T12:18:00.000+01:00

Det var en tirsdag morgen. T-banevognen var fylt til randen og du stod rett bak meg og hvisket inn i øret mitt at jeg måtte fortelle det. At jeg måtte fortelle din historie. Og at måten jeg fortsalte den på skulle være så overbevisende at de som hørte trodde det var min historie. Så hvisket du historien din i øret mitt.

I begynnelsen var det ingen som trodde på meg. Men etter hvert som jeg fikk mer øvelse ble jeg mer og mer overbevisende. Snart var alle som hørte historien sikker på at den var min.

En overfylt tirsdag morgen stod du på nytt bak meg. Du nærmest skrek inn i øret mitt at jeg hadde stjålet historien din. Jeg må innrømme jeg ble temmelig irritert, så jeg snudde meg og sa nokså skarpt: Din dust – historien er min den!

Kvinnen, et sted i femtiårene, som stod bak meg så på meg i en blanding av redsel og forskrekkelse. Mine beklagelser roet henne litt ned, men hun flyttet seg til en annen del av vognen.
Så der ser du – historien er min.

Nå spilles Manna - Konspirasjona

Tradisjoner og fulle sjømenn

2009-10-13T13:09:00.002+02:00

Jeg liker tradisjoner. Samtidig er jeg ikke fremmed for å bryte tradisjoner heller. Kanskje er det derfor jeg ikke la ut septemberdiktet mitt i år. Skjønt det å legge ut samme dikt år etter år kvalifiserer muligens ikke til en tradisjon. Og de glupe av dere kan jo bare gå tilbake til september i fjor og lese det uansett. Og slik sett opprettholde deres egen tradisjon om å lese septemberdiktet mitt hver september (om slikt altså teller som tradisjon og dere har en slik septembertradisjon).

Hvorfor dette får meg til å tenke på ensomme, fulle sjømenn som uler mot månen vet jeg ikke. Det er kanskje bare et utslag av en høstmelankoli. Eller at det er et faktum at det er lenge siden jeg har spilt Nick Cave and the bad seeds – ikke engang Do you love me har jeg spilt.

Det skjer så mye hele tiden. Da blir det å ha noen ankerfester i livet – eller tradisjoner om du vil – en måte å opprettholde en kontinuitet midt i alle forandringer. Men altså – for mitt vedkommende – ikke i år. Dette er året uten septemberdikt. I hvert fall i denne bloggen. Og ensomme fulle sjømenn uler mot månen. I et fremmed land ved det samme havet.

Nå spilles Nick Cave and the bad seeds - Do you love me

Bakgårdsting

2009-09-16T14:38:00.001+02:00

I alle virkeligheter finnes det en bakgård. Et sted der fasaden ikke gjelder. Der det som skjer ikke etterlater seg spor. Alt det vi ikke legger merke til eller tror betyr noe. Og bakgården selv er som regel skjult. Det vi snakker om som bakgård, eller tror er det, er ofte bare vrengebildet av fasaden. Den stygge slektningen. Det onde og vonde. Mørke.

Dette er feil. I alle virkeligheter finnes det bakgårder. Og i disse bakgårdene skjer det bakgårdsting. Noen ganger kan det være en mus i skyggen eller en blomst mellom søppelkasser. De ting vi ikke legger merke til. Bakgårdsting.

Nå spilles Patti Smith - Because the night

Vann gjennom morenen

2009-09-15T13:21:00.002+02:00

Forandring. Høsten som skjuler en fjern fornyelse. Vann i skoene. Det å fryse. Det å være kald på hendene. Tanken på at vannet i skoene skal fryse. At det skal bli is. Det å skli. Falle. Forandring.

Jeg tror det er hardt å være ekorn. Eller mus. Den korte fristen en sommer er. Å ha et lite bankende hjerte. Alt som skal samles. Det å være avhengig av omgivelsene. Fravær av brann. Sol. Regn. Fruktbar jord. Å være et bytte.

Noe å tro på. Forandring til hva da? Til andre øyeblikk? Til en annen sol? Denne dyptgående illusjon av at det finnes valg. Dører vi lager i hodene våre. Uten hengsler. Uten håndtak.

Men dat skal bli is. Kalde hender. Sultne ekorn.

Nå spilles Madrugada - What ever happened to you

En annen fremmed

2009-03-11T14:58:00.003+01:00

Første verdenskrig. Skyttergraven. Hedauville, Frankrike. Året er 1015. Det er bare død. En poet sender følgende dikt til sin elskede om at hun må leve videre selv om han er borte:

Another stranger

The sunshine on the long white road
That ribboned down the hill,
The velvet clematis that clung
Around your window-sill,
Are waiting for you still.

Again the shadowed pool shall break
In dimples round your feet,
And when the thrush sings in your wood,
Unknowing you may meet
Another stranger, Sweet.

And if he is not quite so old
As the boy you used to know,
And less proud, too, and worthier,
You may not let him go -
(And daisies are truer than passion-flowers)
It will be better so.

Roland A. Leighton (1895 - 1915)

Nå spilles Vamp - Tir N'a noir

Rotten og gribben

2009-02-27T13:43:00.005+01:00

Dagen er en haleløs rotte, en vingeklippet gribb som sirkler høyt på himmelen. Begge merket av fortid slik den haltende og den skulderløse famler etter frelse eller glemsel. Noen vil kalle det sårbart. Andre vil snu seg vekk. Ordløse.

La oss kalle det dagen i dag. En dag med nye butikkvinduer, nye fergestrekninger og senketunneler. En dag med de redde som samles i kantinen eller foajeen for å feire et nytt kontorbygg i fellesskap, et skrivebord, en ubesvart telefon, en teleksmaskin som støver ned.

Det handler ikke om det dansbare, du vet sekundene da rytmen er en felles ramme og tilgivelsen nærmere enn et hjerteslag. Nøyaktig slik forestillingens slutt etterfølges av vandringen tilbake til opplevelsens øyeblikk i en syklisk, foranderlig repetisjon.

Og vi har regn i håret. Babykrøller, - det mykeste myke.

Nå spilles Chairlift - Bruises

Vinterkulde og innebandyturnering

2009-01-30T09:27:00.002+01:00

Konklusjoner. Forslag til oppfølging. Ord som strømmer forbi. Nyhetsmeldinger. Hendelser. Dette at det skjer noe hele tiden. Forskjellige ting på forskjellige steder. Noen grusomheter for ille til å ta innover seg. Koselige historier for kvalme til å smile av.

Alle forandringer og nyheter; - denne hverdagsstormen av krav til vedvarende omstilling.

Å snakke steinens språk. Forme setninger over århundrer. De jordfaste ting. Det geologiske perspektiv. Våkne ved siden av et vennlig ansikt.

Nå spilles Anna Ternheim - What have I done

Pekefinger og julespørsmål

2008-12-18T15:11:00.004+01:00

Jeg har stor sympati med de som prøver å få med seg barnevogner på overfylte morgenrushbusser. Synes synd på dem rett og slett. Det ser utrolig slitsomt ut. Men jeg har liten sympati for de som drar med seg barnevogner inn på overfylte julestressbutikker. Platekompaniet på Oslo City for eksempel. Greit nok om det er en enslig mor som bare må, men når det står et par der og stopper all fremkommelighet, burde en av dem kunne vente utenfor med vognen. Grrrr.

Vel, om det ikke blir hvit jul så skal det likevel smake med noen fridager. For øvrig lurer jeg på: Julestemning – finnes det?

Nå spilles The Pouges feat. Kirsty MacColl - Fairytales of New York

Timen før daggry

2008-11-18T09:00:00.001+01:00

En lørdag fylt med en god dose vemod er passert. Madrugadas siste konsert. En epoke er over. Et kapittel ferdig og sikkert minst tolv andre klisjeer.

Selv om vi ikke alltid vet det forandres vi uopphørlig. Overganger fra før til etter

Nå spilles Madrugada - Honey bee

Froskeperspektiv eller høyere

2008-10-08T12:07:00.002+02:00

Tidlig om morgenen kom det en tømmerhugger og felte det lille treet. Grenene forsvant raskt og barken likeså. På sagbruket så de fort at treet var for lite og tynt til å bli panel eller parkett. Derfor ble den bare delt i to og sendt ubehandlet gjennom hele virksomheten. På den andre siden ble delene av denne tidligere så optimistiske furuen funnet av en liten jente. Hun så straks at dette var trebiter med potensiale. Den ene furuplanken sagde hun opp til ved, mens den andre spikket hun til en meget solid og vakker stokk. Så gikk hun til sin gamle bestemor og sa: Her har du ved du kan varme deg på, bestemor. Og så har jeg laget en stokk du kan støtte deg på når du går til butikken. Bestemoren ble både glad og rørt over den fine gaven. Treet derimot ville nok helst fortsatt å vokse ute i skogen. Alt handler egentlig om hvilket perspektiv man ser ting i ser du.

Nå spilles The Pretenders - Back on the chain gang

It's a beautiful day

2008-09-26T08:12:00.001+02:00

Det handler om kjærlighet. Det handler om å bry seg. Om å bli trygg nok inn i seg selv til at det skapes et rom der det er lov til å være øm, lyttende, møtende, glad og medfølende. Og med en ekte interesse for den andre. Interesse for at den andre har det bra, at man faktisk bryr seg om hva den andre tenker. Og det man vil oppleve når man oppfører seg slik er at sjansen for å bli møtt med det samme er stor. At den andre faktisk bryr seg om deg. Fordi dere har noe sammen. Kjærlighet.

Nå spilles U2 - Beautiful day

Snipp, snapp, snute og de rike

2008-09-24T08:14:00.002+02:00

Jeg stusser over at noen ikke er klar over at fremskrittspartiets eneste målsetting er å gjøre de rike enda rikere. Slik at for eksempel Stein Hagen kan kaste skjortene sine etter bruk og slippe å sende dem til England for å få påsatt ny snipp. Og jeg stusser over at noen faktisk synes å være av den oppfatning at det vi må ha mer av i vårt samfunn er forbruk – og det attpå gjerne lånefinansiert. Eller at vi minimum har ryggrad nok til å bruke opp millionårgamle planterester i en heidundrende kjøpefest.

Men verden vil bedras. Og folk flest kan faktisk forføres og villedes gjennom retorikk og forenkling. Vår amerikanske venn er jo et eksempel på det: ”Vår økonomi er sunn og best i verden.” Så får det heller være da at det er fattigfolk som får svi, - at det er de med lite som mister hus og hjem Mange av de med midler hevder at det er nødvendig med kriser – det er der det er penger å tjene. Og med den siste overføringen av fem norske stasbudsjett til nettopp de med penger kan man jo ikke motsi en slik påstand.

Så har de kanskje rett. At økt lånebasert og ressurssødende forbruk er det vi trenger. Kanskje er det dèt som vil gjøre oss til gangs mennesker?

Nå spilles Duffy - Mercy

Rana lesseonae inn i solnedgangen?

2008-09-23T08:43:00.002+02:00

Dyrearter blir utryddet i et slikt tempo at biologer snakker om at vi er inne i den sjette masseutryddelse av arter. Den femte utryddelsen var for 65 millioner år siden da dinosaurusene forsvant. Arter som er særlig truet er blant annet froskene og andre amfibier. At de er så sårbare skyldes at de lever i nærkontakt med både jord, luft og vann, noe som gjør dem ekstra følsomme for klimaendringer, naturinngrep og forurensing. Det er registrert ca. 4000 ulike amfibiarter globalt, og av disse er så mye som 200 forsvunnet.

I Norge har vi bare tre froskearter, - vanlig frosk, spisssnutet frosk og damfrosk. Av disse er det særlig damfrosken som synger på siste vers. Direktoratet for naturforvaltning regner med at det bare er rundt 50 individer igjen av denne arten.

En verden uten rumpetroll, frosker og padder er en fattig verden. Og et varsel om at de store forandringene er i ferd med å skje?

Nå spilles Led Zeppelin - Stairway to heaven

duften av deg var sommer

2008-09-19T08:28:00.003+02:00

…vannet er kaldt men fordi jeg raskt får tak i deg merker jeg bare at dine protester mot at jeg drar av deg badedrakten er en slags formalitet og din nakenhet møter min i en ny hemmelighet vi kan ta med inn i vinteren slett ikke ulik den som oppstår når jeg legger meg underst på den tynne bademadrassen jeg ikke merker blir våt eller at måkene glir over eller om det er båter som passerer og ser eller ikke ser at du kaster hodet ditt bakover eller hører og vi skjelver ikke av kulde men i et grunnleggende menneskelig ritual og solen som varmer om kapp med noe inni oss som smelter sammen i et vi og lukten av hav og tang og sol og hav og tang og sol…

Nå spilles Alanis Morissette - Uninvited

Alt du ikke trenger å vite om 400

2008-09-18T09:36:00.002+02:00

Half a league, half a league,
half a league onward,
all in the valley of death
rode the four hundred.

Innledningen til Tennysons mektige dikt ”The charge of the light brigade” får stå som markering av at dette faktisk er innlegg nr. 400 i denne bloggen. Det er ganske mye synes jeg. Og jeg som alltid har betraktet meg selv som en nokså taus og fåmælt person. Jaja.

400 er et artig tall. På skøyte- og idrettsbanene er en runde akkurat 400 m lang. I børskretser blir det visstnok også sagt at 400 poengsgrensen er psykologisk meget viktig. Om man googler 400 så kommer det opp 983 millioner treff – i seg selv et litt morsomt paradoks. Oslo kommune har videre gitt 400 millioner kroner i erstatning til misbrukte barnehjemsbarn, og Hurtigruten ser ut til å gå med et underskudd på 400 millioner kroner for i fjor. Tilfeldig? Neppe. I år 400 etter Kristus (eller som det nå heter – etter vanlig tidsregning) ble krysantemum innført til Japan og gikk rett til topps som keisersymbol. Amerika var enda bare oppdaget av indianere. Den romerske feltherren Flavius Aetius ble også født i år 400. Han skulle som bekjent 51 år senere beseire Attila og hans hunnere i slaget på "De katalauniske sletter". Og likevel bli myrdet få år senere av keiser Petronius Maximus.

Det er ikke mange arter som blir 400 år eller mer. Gigantfura er her et unntak. Jeg vil derfor gratulere alle gigantfuruer som blir 400 år i dag på det hjerteligste. Måtte kjedene på alle motorsager ryke.

Nå spilles Karin Park - Superworldunknown

Gråtekonenes latter den tredje dag

2008-09-17T08:22:00.001+02:00

Røsslyngens rosalilla eksplosjon mot svabergets mange gråfarger. Og, uten at jeg vet dette, så tror jeg det like godt kunne vært sagt noe av det samme om vårblomstene. Det lysegrønne mot snøen. Eller løvetannen gjennom asfaltens oljemørke. Og vannliljer midtsommers. Mørke tjern og lyse blomster. Estetikken ved deg. Fargene – både de du utstråler og de som skapes i meg når jeg ser deg.

Dette å elske. At kjærligheten ikke nødvendigvis er en prosess, eller trenger en prosess for å være sterk, men kan være der i kraft av det som er mellom menneskene – i all deres svakhet eller svik.

Det er begynt å gjøre vondt igjen. En påminnelse om at dagene må telles og få underlige navn.

Nå spilles Madrugada - Majesty

Øyeblikk i Skarveheimen

2008-09-16T08:48:00.002+02:00

Det er grått og jeg går ned fra Grevskardet. Rett foran er en steinur som ser ut til å være rundt hundre meter bred. På den andre siden kan det skimtes en liten helle med en rød T på. Dit jeg skal. Uren heller nedover og det er ikke lett å finne den beste veien gjennom. Steinblokkene ligger uten formasjon. Et kaos av prekambrisk grunnfjell.

Når jeg er omtrent halvveis går jeg meg fast. Det har begynt å regne og mosen på steinene er blitt glatt. Jeg stoler ikke på at støvlene mine ikke skal gli. Det er som jeg kan kjenne hvordan leggbeinet brekker. Eller det varme blodet nedover beinet etter en kuttskade. Fullstendig paralysert står jeg midt i en verden av stein og er redd for å falle. Redd for å bli skadet. Redd for å dø.

Nå spilles No doubt - Don't speak

Et ventende mareritt

2008-09-15T14:23:00.001+02:00

Slik erindring er mitt løfte og de avbrutte samtalene er mitt kors, er trommenes tam-tam-tam noe utenfor jeg ikke kan flykte fra. Som drønnet fra en fjern galopperende hesteflokk eller duestore hagl i forkant av tornadoen. Og likevel en del av meg, - en del av mitt bankende hjerte. De gapende hulrommene i muren kaster sin klagesang innover:

Å, menneske – å, menneske!

Bakgården er et sted i mellom oss og avstanden er for stor, - vi har ingen tilgivelse igjen. En liten tendens av tid kryper mot døren og et ventende mareritt nikker gjenkjennende.

Nå spilles Santana - Maria Maria

Skildring fra skogen

2008-09-11T10:16:00.004+02:00

Ute i skogen var det en sti jeg fulgte. Etter kun kort tid begynte jeg å tenke på pupper. Hvordan de er å ta på. Hvordan de smaker og hvor deilig det er når brystvortene blir glade og vokser når de blir sugd på. Den nydelige myke vekten når man holder brystet i hånden. De vakre formene, de fine linjene. Pupper og kvinnelighet.

Stien endte ved en bussholdeplass og derfor tok jeg bussen inn til byen. På en kafe (der jeg drakk en kopp nypete) leste jeg i en avis som noen hadde lagt igjen. Jeg fant også en gjenglemt paraply. Dette var meget heldig fordi regnet trommet hardt mot asfalten utenfor. Jeg tenkte ikke at nå hadde jeg jammen flaks fordi jeg fortsatt tenkte på pupper. Jeg kan heller ikke si jeg husker hva nypeteen smakte fordi jeg tenkte slik på å suge brystvorter. Men alt i alt må jeg si det var en hyggelig tur og at jeg er glad for at pupper finnes.

Nå spilles Vamp - Tir n'a noir

Det er ikke sant

2008-09-08T11:07:00.001+02:00

Det er ikke sant at tiden leger. Det er blank løgn. Og fordi jeg står på samme sted mens alt annet beveger seg fremover mister jeg ståsted i nåtiden. Jeg blir sittende som på et tog og betrakte et landskap i konstant endring. Men på det samme setet. I den samme vognen. Det kyniske i meg tenker at jeg blir mer og mer irrelevant. At jeg blir anakronistisk, utdatert, forbigått, sær. Men selv en nøye utstudert selvforakt forandrer ingenting. Og løgnen består. Tiden leger ingenting.

(kirkegårdengel)

fingrene glir inn i steinen
når jeg stryker tungen min
mot engelens ravnevinger sitter den fast

graven din er et hav bortsett fra dette ene

døden er for stor for meg

eller de gangene du hadde skumringsstriper i håret
og svevde lik en dansende kinesisk drage og jeg
var det eneste som holdt deg til jorden

---

byen har ingen fordommer, den godtar også dette
trafikklysenes gjerning, trikketidene, menneskene
som stopper ved butikkvinduer

jeg kunne si noe om å være uten deg
det er jeg sikker på

Nå spilles Randy Crawford - Almaz

Sommer, sol og fredag

2008-08-29T12:46:00.001+02:00

Fra meteorolgisk hold er vi lovet en siste smak av sommer her i Osloområdet denne helgen. Og slikt passer jo helt perfekt på en fredag. Fredag er i det hele tatt en dag som er særdeles velegnet til sol og varme. Kombinasjonen fredagspils og utepils er jo i seg selv bare et helt genialt konsept.

Hipp hurra for sommer, sol og fredag!

Nå spilles the Cure - Friday i'm in love

Sand, tog og kjærligheten

2008-08-28T13:07:00.001+02:00

Den røde sanden foran slottet videreformidles ved hvert regnskyll. Og flyttes tilbake igjen. Skjer dette bare for turistene eller er det en dypere mening bak? Er dette et eksempel på byens puls? Helt i den andre enden av Karl Johan forsvinner eller kommer tog etter tog inn og ut av tunnelen. Tog og sand. Sand og tog. Er det et varsel? Er det nå jeg skal treffe deg?

Jeg vet ikke hvordan du sier aldri hørt tonen i din klang hvordan leppene dine smaker aldri hatt deg på mitt fang Jeg vet ikke om det begynner og ikke hva slutten er ikke om det er lenge eller om timen er ganske nær Jeg vet ikke hvilke tanker eller løfter som skal gis men jeg er likevel så glad på et eget mystisk vis Og jeg har også startet sorgen når du vil gå din vei Selv om vi ennå ikke har møttes elsker jeg bare bare deg

Nå spilles the doors - People are strange

Helt blottet for sex

2008-08-27T10:27:00.002+02:00

På en liten jordflekk langt inne i skogen bodde meitemarken Frans. Det var en meget flittig mark. Hver dag var han oppe og fant vissent løv eller gress som han omdannet til næringsstoffer som jorden trengte. Takket være hans utrettelige arbeid var jorden porøs, næringsrik og med en nesten perfekt vannhusholdningskapasitet.

En dag kom det en bille som het Bille til jordflekken. Dette var da en fin jordflekk, tenkte Bille. Her kan jeg være konge. Da Frans så Bille hilste han høflig. Men Bille var slett ikke noen hyggelig bille. Bille prøvde å klype Frans og sa at han skulle forsvinne. Her er det jeg som er konge, sa Bille.

Frans ble redd og fortet seg ned i jorden. Der ble den liggende å tenke på det som var skjedd og hva som kunne gjøres. Etter en stund fikk han en lys ide.

Dagen etter gikk Bille og inspiserte kongeriket sitt. Med ett forsvant jorden under han og han ramlet ned i et hull - på ryggen. Og en bille på ryggen er en bille med alvorlige problemer. Hjelp, ropte han. Jeg kommer meg ikke opp.

Frans tittet ned på billen og sa: Det har du godt av. Du er en bølle, Bille. Så dekket han Bille med jord og tenkte med glede på alle de fine næringsstoffene jordflekken nå fikk.

Nå spilles Shivaree - Goodnight moon

Buffaloens pust

2008-08-26T08:34:00.002+02:00

Jeg har ikke sett deg på så lenge. Til tross for det tenker jeg av og til at jeg kan huske latteren din eller hvordan håret ditt luktet. Disse små selvbedrag som holder deg i live inne i minnene mine. Og gjør det litt lettere å puste, litt lettere å stå opp om morgenen, litt lettere å tygge maten, litt lettere å stå ut med trengselen på t-banen.

Når pennen ikke har lenger har blekk tenker jeg ofte på hva svartefothøvdingen Crowfoot sa om livet: What is life? It is the flash of a firefly in the night. It is the breath of a buffalo in the wintertime. It is the little shadow which runs across the grass and loses itself in the sunset.

Det er kanskje en svakhet at jeg leter frem en ny penn som virker. At jeg ikke kan godta det ordløse. Eller tanken når jeg ser en rygg rett før den forsvinner rundt hjørnet: Der er du jo.

Nå spilles Madrugada - Honey bee

Brød og sirkus

2008-08-25T08:54:00.001+02:00

Den lille snerten i morgenluften som forteller at sommeren snart er over. Men likevel solen som varmer opp dagen. Shorts og sandaler med en undertone av at dette kanskje er siste anledning for året. Sånn på ordentlig altså. Det meste kan jo gjøres på trass.

Ting vi trodde på er ikke de samme. Før kunne vi bli imponert over noen som var raske til å springe – nå tenker vi bare på hvilke dopingmidler de har tatt og undrer på hvordan de har klart å unngå å bli avslørt. Kanskje er vi blitt tatt igjen av vår egen teknologiutvikling. At vi innser at grensene for det biologisk mulige er en saga blott, - at det er det biokjemiske konstruerte som har overtatt.

Men det er kanskje ikke så farlig at det vi jubler over ikke er ekte. Kanskje er det selve jubelen som er viktigst. At vi har noe å begeistres over. Brød og sirkus fordi det er brød og sirkus.

Nå spilles Madrugada - What ever happened to you?

Morgenvinden leker med et eikeblad

2008-08-22T09:50:00.003+02:00

Det er noe med ventetiden før operasjonen. Tørrheten i munnen. Slagen med saltvann de har teipet fast til armen. Sykehussengen. Noe med hvor alene man er i verden. Helt for seg selv. Nummenheten fremkalt av sykdommen og dette med å være litt utenfor seg selv. Døden som plutselig er tett innpå. Livet som plutselig er tett innpå. Tid som forsvinner og blir en svakt pulserende døs.

Nedturen om natten når det kommer inn en hvitkledd person og forteller at det er skjedd en trafikkulykke og at det blir enda noen timer å vente. Narkosen som kommer så fort og uanmeldt at man ikke rekker å ta farvel. Ikke rekker noe i det hele tatt.

Nå spilles 'til Tuesday - What about love?

Den som roper i skogen V

2008-05-07T08:53:00.002+02:00

Det er igjen tid for å svare på spørsmål fra dere lesere. Må igjen få takke for alle mottatte elektroniske brev. Etter som årene er gått har Til gjenmæle blitt en av veteranbloggene på norsk, og etter statistikken å dømme er det en trofast leserskare der ute – selv i de periodene hvor det er langt mellom innleggene. Daglig klikker mellom 15-40 stykker seg innom siden her, og det er jo veldig hyggelig.

Men nok om det – over til spørsmålene. Igjen må jeg få beklage at jeg ikke rekker å svare på alt dere lurer på, men her er noen ofte forekommende spørsmål:

1. Hva synes du egentlig om blogging?
Svar: Blogging? Jeg forstår ikke spørsmålet. Egentlig?

2. Hvilken type datamaskin bruker du?
Svar: En som virker. Men burde jeg bekymre meg for at den lager nokså høye helikopterlyder hver gang vifta slår seg inn? Kanskje den bare går igjennom en litt vanskelig ungdomstid?

3. Hva er sublimasjon?
Svar: Sublimasjon er fantastisk. Og nesten litt magisk. På en litt eggende erotisk måte.

4. Hvorfor skriver du ikke hver dag?
Svar: Dette er en misforståelse som mange av dere har. Jeg skriver absolutt hver dag. Men fordi det er en nokså komplisert og dyptgående kvalitetssikring før ting blir lagt ut, er det ofte det tar tid før publisering. Pr i dag er det over 900 snutter som debatteres i til sammen 124 underkomiteer. Mange av dem har endogtil søkt om tillatelse til å bruke OL-ringene, samt å ha Knudsen og Ludvigsens ”Det er en grevling i taket” som tema på teambyggingskonferansene sine.

5. Hvem er den peneste jenta du vet?
Svar: Hehe, den var lett.

6. Hvordan orker du å holde på en slik meningsløs blogg i år etter år? Du har jo ikke et eneste innlegg med selv den minste politiske substans?
Svar: Gamle venn. Takk for at du er en slik trofast leser. Uff nå begynte jeg nesten å gråte. Rørt.

Nå spilles Madness - One step beyond

Nesten som en regel

2008-05-06T08:04:00.004+02:00

Alt blir borte. Selv i de mest folksomme gater er det et tomrom. En ensomhet. Som når kvelden kommer og du ikke er her. Eller når det lysner av en ny dag. Disse små ting – hvordan du noen ganger lot håret ditt henge fritt. Hvordan kroppen din skalv når det gikk for deg.

Det er vondt å våkne fra drømmen. Dette vet jeg - dette er noe jeg kan.

Det er en morgenvind som leker med et løvblad som har overlevd vinteren. Hvor det ender vet bare vinden. Bare vinden kjenner sin egen styrke.

Nå spilles The Pretenders - Don't get me wrong

Pilspissen som ble borte

2008-05-02T14:26:00.002+02:00

Jeg har lett forgjeves etter pilspissen jeg fant ved foten av La Mesita Negra. Den jeg alltid har tenkt var fra en apachepil, men som vel mest sannsynlig var fra en hopi eller navaho. Jeg mister barndommen min i små, umerkelige biter. Slik klippen blir vasket bort av bølge etter bølge etter bølge og forsvinner ned i havet.

Jeg husker sikadenes sang. Og den dypgrå himmelen før tornadoen kom. Hvor lett det var å fange sorte enker enda så raske og giftige de er. Skilpadden min som rømte.

Og slik disse tingene forsvinner fra meg forsvinner jeg også fra dem. Vi har en avhengighet av hverandre, - sikadene, skilpadden, tornadoen og jeg. Vi visker hverandre ut og forsvinner i havet eller blir til sandkorn i ørkenen utenfor Albuquerque.

Nå spilles Arild Nyqvist - Kalde øl og heite jenter

Gresset der jeg går

2008-04-30T09:02:00.001+02:00

Noen luker gresset der jeg går. Det er et umulig tålmodighetsarbeid. Hver morgen er det det samme. Og hver kveld. Likevel virker det som om disse hardtslitende ikke kjenner til konseptet om å gi opp.

Det er en nervepåkjenning. Derfor gikk jeg i går på en asfaltert vei. En sånn skikkelig en som lukter asfalt, urin og gamle løpesedler. Likevel forlot jeg deg aldri. Ikke et eneste sekund. Ikke engang da jeg hoppet raskt forover for å unngå en innpåsliten drosje. Aldri.

I dag går jeg på gresset. Kall meg gjerne klokere. Eller hva du vil. Meitemark er et ord jeg liker godt. Eller postombærer. Så mange ord som i seg selv er så forskjellige at vi ikke ser helheten de kommer fra.

Nå spilles Janis Joplin - Summertime

Varm på bena ja

2008-04-29T08:01:00.003+02:00

Forleden var jeg innom en sportsbutikk for å kjøpe en avskjedsgave til en kollega som skal flytte nordover. Til min store forbauselse kunne butikken blant annet by på sokker til den nette sum av kr. 499,-. Nå var det jo rett nok sokker som var tilpasset et aktivt friluftsliv, men likevel – det er da grenser.

Men det er viktig å være tørr på beina når man går i fjellet. Et knep som fungerer bra er du tar på deg to sokker. Innerst mot foten har du et par tynne ullsokker (de kan kjøpes på Dressmann hvor man får tre par til prisen av to) og så har du et par litt tykkere utenpå. Da unngår du å bli klam på beina samtidig som du holder deg god og varm.

Nå spilles Belinda Carlisle - Heaven is a place on earth

Krigen mellom nypete og kaffe

2008-04-28T10:40:00.001+02:00

Etter en periode med nypete har jeg igjen begynt å drikke kaffe om morgenen. Først og fremst av bekvemmelighetsgrunner. På jobben har vi fått en ny supermaskin som kverner kaffebønnene og trakter nokså god kaffe. Alt som kreves av meg er å trykke på en knapp.

Det er noe besnærende med det enkle. Kanskje er det derfor vi tiltrekkes så av vaner og det velkjente? Ha det litt lettvint og uproblematisk?

Nå spilles Sissy Wish - Float

Skål mine venner

2008-04-25T10:16:00.001+02:00

Det har vært en fin uke her i hovedstaden. Våren er definitivt på plass. Og det er fredag. Kan man kreve noe mer?

Kjære venner, som er rundt meg
- la meg utbringe en skål!
La oss sammen feire livet
- la oss tenne flere bål!

Vi har alltid vært tilstede
i alle mørkelagte døgn
Når vi trengte til litt støtte
for å avsløre hver løgn

Vi har vandret over fjellet
vi har lekt i blomsterdal
Vi har sammen krysset breen
- vi har ledd ved hanegal

Og når noen manglet penger
eller ikke hadde mat
slo vi sammen våre pjalter
Kjempet ned all grunn til hat

Så skål for oss og livet
Vi står verdig der vi står
Skål for sangen i vårt vennskap
Skål for vinter! Skål for vår!

Nå spilles The cure - Friday I'm in love

Hvor kommer ordene fra

2008-03-14T09:38:00.003+01:00

Det er en stille flukt i rommet. Utsikten er ikke på noen måte spektakulær, men det er noe med hvordan gardinene blafrer som gir rommet en drømmende, mystisk karakter. En ro.

Jeg stirrer først ned på det tomme arket. Så på hånden som holder pennen og tenker - hvor kommer ordene fra? Hvordan kan elektriske impulser i hodet bli til ord? Og enda viktigere – hvorfor kommer ikke ordene? Hvorfor kan ikke impulsene, ja de elektriske, systematisere seg i sirlige logiske tanker?

Jeg vet ikke hvor ofte jeg har tenkt at det å møte noen alltid er begynnelsen på et farvel. Tilfeldigheter og små ting som gjør at man driver i ulike retninger – ofte viljeløst og ugjennomtenkt. Og når man så tar inn over seg storheten i det øyeblikket man virkelig var nær noen er det for sent.

Nå spilles Siouxsie and the banshees - Peek-a-boo

På bussen en dag i mars

2008-03-12T09:40:00.002+01:00

Pussig nok spurte min gode venn Egil om jeg fortsatt tenker på deg. Vi satt på bussen og samtalen var kanskje gått litt i stå. Ikke for det – Egil og jeg finner alltid noe å snakke om. Men vi kan også tie sammen. Det er noe av det jeg liker med venner – at man ikke på død og liv må si noe hele tiden. Og det å ha noen å gå på kino sammen med eller en koselig fjelltur. Jeg liker å ha venner.

Været var nokså grått. Det pisket regn på rutene til bussen. Jeg kan ikke med hånden på hjertet si at jeg er så begeistret for en sånn våt og kald vinter som vi har nå. Nei, gi meg skikkelig snø eller sommer. Aller helst sommer. Med varme dager og grønt gress. Badetemperaturer og båtene ut til øyene i Oslofjorden. Utepils og piker i sommerkjoler.

Men jeg har tenkt mye på det spørsmålet. Ganske godt spurt egentlig.

Nå spilles Travis - Sing

Nødhjelp

2008-03-11T14:40:00.005+01:00

Nødhjelp til aksjemarkedet er en av de ting jeg stusser over. Sentralbanker over hele verden har gjort en dugnadsinnsats, og tilfører finansmarkedet 1300 milliarder kroner. Hvor disse pengene kommer fra vet jeg ikke, men det er jo nærliggende å tro at det er penger sentralbankene sitter på som følge av at mange har betalt inn til fellesskapet.

Jeg stusser av to grunner: Er det ikke slik at markedet regulerer seg selv likevel? At de som ikke klarer å skikke seg slik at det er vekst, vekst, vekst må hjelpes av offentlige tilskudd? Pussig spør du meg, og ikke helt uten en god porsjon ironi. For det andre stusser jeg over at det er så enorme beløp som tilsynelatende sitter så løst. Og at midlene dukker opp så raskt. Men det kan jo være de bare vil sette ny rekord i rask ekspedering av nødhjelp.

Og ikke minst – er det noe jeg kan gjøre? Burde jeg selge vafler på t-banestasjonen til inntekt for aksjemarkedet? Jeg mener – nød er jo temmelig alvorlig da.

Nå spilles Duffy - Mercy

Noe trofast, upålitelig

2008-02-29T08:09:00.003+01:00

Om vi skal kalle noe ingenting er det nærmeste vi kommer solvind i stjernenes utslåtte hår eller torden i luften fra tidene før, - dette med negativ statisk ladning eller somatiske konsekvenser, kreftsvulster eller entropi i cellevegger, som oppgaver vi har glemt eller misforstått, at tidens retning blir bøyd av materie og danser en anklagende implosjon, - det vi liker å kalle det totale sammenbruddet.

Sett utenifra er det blomsterknopper som brast. Gjennom en ny definisjon har vi gjort dem til byggestener i avfallsdeponier, - hvor rottene er de eneste som er riktig lykkelige i løsemiddelrester. Vi tier om heltesagn, desperasjonen vår er blitt til tyktflytende silosaft - maursyrens etsing i lungevev, pust som ikke pustes, oksygenutveksling mellom alvoler og blodomløp som opphører.

Ingenting er et eksempel på vår sårbarhet. En duplikatormaskin vi kunne takket - mest som en grense for hva som ikke er mulig. Det uoppnåelige eksemplifisert - drømmer vi ikke kan gripe uten gjennom ord som sier ingenting.

Nå spilles Massive attack - Teardrop

Eventuelt

2008-02-28T14:07:00.003+01:00

Selv nå når landskapet vrenger seg inn i seg selv og forsvinner - slik havet gir fra seg fiskene eller himmelen setter fuglene på bakken eller det at høsten holder tilbake lukten av modent korn. Selv nå i de avbrutte samtalene. Selv nå i skyggen av en vulkan eller i fargen av noe man bare vagt husker.

Også denne timen er timen for det ene - uforståelig og stjerneklart.

Nå spilles Brandi Carlile - The story

Så du nordlyset her forleden?

2008-01-15T16:32:00.000+01:00

Det hender noen hvisker til oss. Når det er som mørkest og kaldest er det noen som legger munnen sin forsiktig inntil ørene våre og forteller om det andre. Det som ikke handler om januar eller våte føtter eller skarp vind.

Og dette andre har i seg selv så stor kraft at vi vender våre blikk opp mot polarnatten. Styrket av dette andre kan vi legge armene om hverandre og bli lykkeligere og gladere mennesker til tross for årstiden og til tross for ugjestmildheten i virkeligheten.

I oss fødes det barnlige og vissheten om at våren er på vei.

Nå spilles Eleanor McEvoy - Only a woman's heart

Mind the gap, mind the gap

2008-01-09T12:54:00.000+01:00

Når lyset blir slokket. Skyggene som vokser. En svart stofflighet brer seg i rommet og gir det et nytt navn. Døper det om fra oppholdsrom til tuberkulose og utløser en vannskrekk som er så sterk at selv drømmen om havet blir et mareritt.

Disse fantasiene som kommer. Disse tankene. Bak lukkede øyne er det et teater. Replikker som blir avlevert; - først fra den ene, så den andre. Så fra den første igjen. Det er en innøvd dans. Publikum utenfor nikker delvis i gjenkjennelse, delvis i vantro. Likevel klapper de høflig. Og når en av dem begynner å slå hendende sammen i en distinkt, monoton takt faller de andre inn i noe som ligner på trampeklapp. De to på scenene som snur seg og sier: ”Nei, nei – stykket er ikke ferdig”. Men alle reiser seg og går – som om lyset skulle vært slått på.

Det svømmer en hval mot dypet. Med åpen munn. Lik et heltemodig, umulig selvmordsforsøk. Dens lavfrekvente sorg kan bare høres av de som lytter.

Nå spilles Nirvana – Seasons in the sun

Årskavalkade

2008-01-08T09:58:00.000+01:00

Var det fjor eller i forfjor at Pluto mistet sin status som planet? Jeg er ikke sikker. Hendelser og dager blander seg med passerte måneder og tilfeldig registrerte nyhetsoppslag i en slags uformelig grå grøt. Fjoråret var ikke noe godt år. I hvert fall ikke sett under ett.

I det siste har jeg hørt en del på radio via pc’en. Ikke mer originalt enn at det stort sett blir nrk. Tilfeldigvis her en dag i julen (tror jeg var litt lei av spillelistene på p3) byttet jeg til noe som kalles nrk Gull. En kanal som sender gamle radioopptak. Tildels veldig eksotisk – som for eksempel intervju fra begynnelsen av 1950-tallet med noen samer som prøvde å innføre reindrift i Alaska ved århundreskiftet. Og så var det en nyhetskavalkade med oppsummering av begivenheter fra 1969. Ja det var det året Armstrong gikk på månen, et SAS-fly styrtet utenfor Los Angeles, Woodstock-festivalen ble avholdt og Tromsø ble rammet av to store bybranner. Da programmet var ferdig merket jeg at jeg satt og gråt.

Det er forunderlig hvordan et gammelt radioprogram så presist kan sette fingeren på dette at noe tilbakelagt. At noe er ugjenkallelig over. Forbi.

Slik tenker jeg om fjoråret. Det er forbi.

Nå spilles The Streets - Dry your eyes

Røsslyngjente

2007-12-21T08:24:00.000+01:00

Det er den korteste dagen. Og mange kuldegrader. Rimet på trærne skaper en viss vinterstemning, men fravær av snø gjør at det likevel er en slags høst. Sommeren virker uendelig langt borte hadde det ikke vært for deg.

Du bryr deg ikke om de rare ting jeg sier
- og ikke om den dumme fyr jeg er
eller at jeg ofte er nokså ubarbert
og aldri helt har riktige klær

Det er flommende sol ved dine føtter
og du har sommerjubel i ditt hår
- selv om det er svarte natten ute
og måneder før vinteren blir til vår

Det er skjønnhet i selve ditt vesen
- du er den mest umistelige skatt
Du gjør jorden til et bedre sted å være
- vakre røsslyngjente og dronningen av natt

Nå spilles The Pogues feat. Kristy Maccoll - Fairytale of New York

Hvorfor er jeg så trist?

2007-12-19T23:52:00.000+01:00

Det er avgjort ikke det samme. Det er hundre små ting som ikke er slik jeg trodde.
Inni i meg vet jeg dette. Men det forhindrer ikke at jeg kanskje tillater meg selv å være mer alene.

Eller fortapt.

Finnes tilgivelse? Finnes kjærlighet?

Nå spilles Feist - 1234

Hva presidenten ikke vet

2007-11-05T08:59:00.001+01:00

Vi tar en dag av gangen. Vi er blitt klokere. Eller latere. Mer lettlurte kanskje. Ikke så engasjert lenger. Uinteressert. Kjedsomheten er blitt en vane vi tror er naturlig. Omtrent som å puste eller andre ting vi ufrivillig gjør. Klærne vi kjøper. Maten vi spiser. Bildene som flakker forbi på utallige skjermer. Vi er nullstilt. Vi er på grensen av en gjennomsiktighet så ytterliggående at kattene gjemmer seg i det mørkeste av smuget.

Vi kunne planlagt et mord. Eller startet en religion.

Nå spilles Aerosmith - Dream on

Å miste en venn

2007-11-02T08:31:00.000+01:00

Jeg tror sykkelen min synger på sitt siste vers. For to år siden byttet jeg ut alle bevegelige deler, selv om prisen ble det samme som å kjøpe ny sykkel. Jeg ble vel overmannet av sentimentale følelser. Vi har opplevd mye sammen, - sykkelen og jeg. Badeturer til Paradisbukta på varme sommerdager, sykling på stranden ved Skagen, over fjellet til Flåm, utallige overnattingsturer innover i Marka for å nevne noe.

Men nå er jeg redd dette blir vår siste vinter sammen. Det går mot et tilsvarende reparasjonsbehov som for to år siden pluss at den er blitt mer rusten og sliten også i de ubevegelige delene. Alt har en ende. I det siste har jeg reist mye rundt omkring. Og mens jeg har sittet på et tog, en buss eller i et fly har jeg ofte tenkt på sykkelen min. Når landskapet har fart forbi enten under eller ved siden av. På alle de fine stundene.

Nå spilles Jethro Tull - Heavy horses

Tre scener fra en virkelighet

2007-10-23T07:31:00.000+02:00

Jeg liker at du går med skjørt og at du ikke bruker truse og liker å stille meg bak deg bøye deg lett forover og løfte skjørtet ditt og smekke deg på rumpa når du later som om du protesterer og hvor varm du er og våt du er når jeg stryker deg mellom bena og hvor hard du gjør meg hvor umulig hard du gjør meg og hvor trang og glatt du er og hvordan tiden står stille og hvordan du holder kjønnet mitt fast med kjønnet ditt og at pusten din blir et dypt stønn og at du holder meg fast og er så myk og trang og glatt og myk og trang og glatt og hvordan tiden står stille tiden står stille når jeg spruter og spruter og spruter dypt inni deg og hvordan det renner på innsiden av låret ditt og at lukten er en del meg en del deg og hvor vakker du er når du kysser meg og hvordan du tar skjørtet ditt ned og fortsetter med det du gjorde før og når snøen kommer liker jeg at det snør.

Det er spor i snøen. En mus eller lemen har gått her før. Der de små avtrykkene slutter er det en liten rød flekk. Det er det eneste. Det er ingen angst der. Ingen smerte. Ingen opplevelse av at livet er over. Bare en liten rød flekk. Og at sporene i snøen slutter og ingenting begynner

.
En bølge slår inn over sanden og tar med seg fotavtrykkene våre fra når vi badet ut på det store havet til land vi ikke kjenner og steder vi aldri har vært og forteller om oss – at vi lekte i vannet og hvor unge vi var og glade og at vi klemte og at vi kysset forteller bølgen i Sørishavet og i en liten vik i Patagonia og ved Themsens utløp og i Bengalbukta og på en palmestrand i Bali og i brenningen utenfor Fransk Guyana. Vi vet ingenting om dette store eventyret som diktes om oss men følger fotavtrykkene motsatt vei over sanden over gresset videre til veiene som fører oss inn til byen t-banen trikkene husene elektrisiteten avisene reklameplakatene oppvasken ferdigmaten kranglene avstanden.

Nå spilles The Cardigans - My favorite game

Jeg er det fallende regnet

2007-10-22T07:32:00.000+02:00

Det er et hvitt hus i hodet mitt. Et gammelt, værslitt hvitt hus. På en slette. Det er ingen gårdsvei inn til huset – bare en tynn, forsiktig sti gjennom gresset. En hund ligger på trappen og venter på noen som ikke kommer. Et av vinduene står på gløtt, og når vinden forandrer retning i et kort øyeblikk blafrer det forsiktig i gardinene. Sett på avstand er det som om huset blunker.

Jeg vet ikke om huset er et minne eller en drøm. Eller om jeg er i ferd med å bli gal. Det er noe fredfylt ved huset, men likevel med en grad av ensomhet som gjør at det knyter seg i meg. Hvem er det som bor der?, undrer jeg. Kjenner jeg dem? Kjenner de meg?

Nå spilles Oh Laura - Release me

De skjulte toner er ingen fuglesang

2007-10-19T07:27:00.000+02:00

Løvet er blitt ordentlig oransjegult nå. Det virker så lenge siden. Det var noe med øynene dine tror jeg. Det var de som lokket meg videre. Videre inn til dette hemmelige stedet jeg ikke var klar over fantes. Og som heller ikke finnes. Selv om du ler av meg nå, og håner meg for min dumhet, så skal du ikke glemme at det var du som lokket.

Det suser ikke lenger
igjennom grønne skog
- ingen trofast bonde
pløyer lenger med sin plog

Fuglesangen tier
Solen er blitt sort
Alle små sekunder
har timene tatt bort

Håpet som jeg følte
er blitt en solnedgang
Minnene fra sommern
har vinterns etterklang

Jeg må tenke annerledes
- jeg må glemme det du er
Ikke se deg eller høre
glemme skogens alle trær

Jeg må atter finne veien
som er forhåndskjent og rett
Glemme stiene med undre
og din kjærlighetspalett

Så når du ser meg her i morgen
vil jeg trolig stirre ned
- og med min bøyde nakke
vil alle lengslene få fred

Nå spilles Elisa - Come speak to me

Skriftlig innspill

2007-10-17T08:53:00.000+02:00

Hva skal man gjøre? Hvordan skal man te seg? Dette er meget vanskelige spørsmål de fleste av oss lurer på. Vel – her er noen grunnregler:

1) Ikke ha tyggegummi i håret. Det er meget vanskelig å få ut, og sannsynlighet for at du må klippe det ut, sammen med en god porsjon hår, er stor.
2) Skru alltid av mobilen før du går inn på kinoen. Når du er inne på kinoen er det fort gjort å bli distrahert av masse lekker reklame slik at du glemmer å skru den av.
3) Ikke bruk korrekturlakk direkte på skjermen. Selv om det ser riktig ut når du gjør det, blir det ofte feil i neste dokument.
4) Aldri sett deg ved siden av en strikkende kvinne på t-banen. Hvorfor det lurer du på? Vel, en bråbrems og du lurer ikke lenger.
5) Fall aldri over bord mens du holder en påhengsmotor. Hvis du likevel skulle være så uheldig – så slipp motoren.
6) Ikke klapp bjørner du treffer i skogen.
7) Gå alltid til siden om det kommer en dampveivals.
8) Aldri tenn på raketter du har puttet i rumpa (nei forresten – aldri putt raketter i rumpa punktum)

Noen spørsmål?

Nå spilles Blondie - Call me

Et forgjengelig prosjekt

2007-10-16T07:27:00.000+02:00

Morgentåke når det burde vært sol. Høst når det burde vært helt først på sommeren – den dagen man legger merke til fuglesangen for første gang eller at vinden er varmere. Kan kjærlighet være sånn? At det er noe som burde – på tvers av årstider og meteorologi?

Av og til tenker jeg det som en akkord – et litt prøvende og forsiktig gitarriff. Men likevel noe som setter melodien; - som gjør at det som kommer etter er så mirakuløst naturlig og storslått. Men hva vet vel jeg?

Av og til blir jeg overveldet av ønsket om å si noe viktig. Eller lytte på en måte slik at jeg forstår. Mot et bakteppe av at dette vi er med på – alle sammen – er et forgjengelig prosjekt.

Kan man bli kjent med noen egentlig? Kan man kjenne hverandre – dele bitene – og dermed legge et bilde?

Nå spilles Madrugada - Strange color blue

Skrivesperremedisin

2007-10-15T08:06:00.000+02:00

Når jeg ikke helt vet hva jeg skal skrive (eller ikke har noe å skrive om), så starter jeg alltid med setningen: Det er ikke gull alt som glimrer. Så fjerner jeg den, og er i gang med noe annet. Ganske effektivt.

Men om jeg nå en gang virkelig ville begynne et innlegg med: Det er ikke gull alt som glimrer – og kanskje ville utdype dette og mene noe om det – ja så ville det ikke gå fordi jeg da ville fjerne det og skrive om noe annet.

Livet er fullt av fallgruver.

Nå spilles Maria Solheim - Too many days

Hipp hurra for Lessing

2007-10-12T08:00:00.000+02:00

I går var en regnvåt høstdag her i Oslo, men plutselig kom det inn sommer, sol og fest med beskjeden om at Doris Lessing er tildelt Nobelprisen i litteratur for 2007. Det var en virkelig gledelig nyhet. Og fortjent. Doris Lessing er en meget betydelig forfatter, og det var bra de rakk å gi den til henne (Nobelprisen gis som kjent bare til levende, og hun er nesten 90 år nå). Hun var nevnt som kandidat allerede på 1970-tallet, men så var hun så uheldig (?) å skrive noen fantastiske science fictionbøker, og med Nobelkomitéens allergi for alt som smaker av genrelitteratur meldte hun seg ut av det gode litterære selskap (legg for eksempel merke til hvordan Dagbladet unngår å nevne disse bøkene i omtalen etter at hun er tildelt prisen - jævla snobber). Men nå har altså den ærverdige komité tatt seg selv i nakken, og ære være dem for det.

Doris Lessing har et i sannhet stort og mangfoldig forfatterskap, og hun er vel verdt å lese. Om jeg ble spurt om det er noen Lessing-bøker jeg ville anbefale til en som ikke er kjent med hennes skriving, da ville jeg ha svart: Hvorfor ikke gå rett til selve rosinen i pølsa og les Shikasta-bøkene? De består av. Shikasta (1979), The Marriages Between Zones Three, Four and Five (1980) – på norsk: Ekteskapene mellom Sone Tre, Fire og Fem, The Sirian Experiments (1980) – på norsk: Sirius-eksperimentene: rapporten fra Ambien II, av de Fem, The Making of the Representative for Planet 8 (1982) – på norsk: Representantene for Planet 8, The Sentimental Agents in the Volyen Empire (1983) – på norsk: De sentimentale agentene i Volyen-imperiet

Dagens fredagspils skal utbringes til Doris Lessings ære. Og så avrundes dette blogginnlegget med: Hurra! Hurra! Hurra!

Nå spilles Karin Park - Superworldunknown

Ved en steinkirke

2007-10-11T08:53:00.000+02:00

Det har akkurat sluttet å regne. Vi er våte til skinnet. Håret mitt er helt kruset av fuktigheten, mens ditt er blitt helt slett. Vi er ulike, tenker jeg. Og at du er vakker. At du er det vakreste jeg har sett.

Du blir sittende inne i kirken, mens jeg går ut for å se om vi kan begi oss tilbake til hotellet. Det er sprekker i skylaget, og luften føles både tung og friskere på en gang. Jeg går for å hente deg. Du sitter på dine knær foran alteret og ber. Og når jeg kommer nærmere ser jeg at du gråter.

Ute på gaten ber jeg deg om å stille deg foran kirken slik at jeg kan få tatt bilde av deg. Dette er jeg helt sikker på – at jeg ber deg om det. At du skal stille deg ved siden av døren. Jeg er sikker, hører du – helt sikker.

Helt sikker.

Nå spilles Röyksopp feat. Karin Dreijer - What else is there?

Kultursalong på Kampen

2007-10-09T07:27:00.000+02:00

I forrige uke var jeg på kultursalong på Kampen. Et privat arrangement hvor de som kom bidro med forskjellige innslag – blant annet italienske og engelske madrigaler og fransk poesi. Veldig flinke folk. Selv fremførte jeg heltediktet mitt om Anna Comnena. Første gang jeg har lest det offentlig. Et vanskelig dikt å lese, men det er jo en god historie da.

Vi ble servert portvin, rødvin, te og kaker, og det ble riktig så hyggelig selv om jeg bare kjente to fra før. I det hele tatt var det et veldig positivt initiativ som absolutt anbefales for andre også. Det er faktisk litt gøy å bidra med innslag i en slik intim og trygg setting. Gleder meg til neste gang.

Nå spilles No doubt - Don't speak

Sikadenes sang

2007-10-08T07:29:00.000+02:00

Det er ikke så mye som er annerledes. Kanskje noe smaker litt mindre eller at det er en litt forskjellig lukt. Det er kanskje bare det at du kjenner meg for dårlig. At du ikke vet hvor mine sårbare punkter er.

Da jeg var liten og bodde i Albuquerque, New Mexico, var det en som stoppet meg på vei hjem fra skolen. Han påstod at jeg hadde kastet en snøball på han (det var bare en dag det snødde – byen ligger på nesten 2000 meter, så det kunne skje selv om det mest er ørken). Deretter slo han meg. Jeg ble veldig paff og slo tilbake. Jeg traff han under øyet, og han gikk rett i bakken. I fallet slo han hodet sitt og svimte av. Det blødde ganske mye fra kuttet under øyet. To jenter han hadde gått sammen med begynt å gråte hysterisk, - de skrek at han var død. Det var slettes ikke noe hyggelig. Men han kom seg på bena og gikk sin vei. Det er siste gang jeg har slått noen.

Uken etter dro jeg og faren min ut i ørkenen og besøkte graven til Billy the Kid. Det var et stykke å kjøre og underveis stoppet vi på en kafe (en respatex-diner med hovedsakelig trailersjåfører som gjester) og spiste pannekaker med sirup på. Noen år senere dro jeg og noen kamerater for å tyvfiske på Ringvassøya utenfor Tromsø. Det meste av kvelden (og natten også tror jeg men det husker jeg ikke så godt) brukte vi på å gjemme oss fra noen vi trodde var fiskeoppsynet.

Det er sirkler i sirkler. Stemmer som kommer når det blir kveld. Sikadenes sang.

Nå spilles Shivaree - Goodnight moon

Å lære av erfaring

2007-10-05T09:02:00.000+02:00

Man lærer av alle erfaringer. Slik sett blir man vel mer voksen og mer moden. Og kanskje visere også. Men med all den kunnskap jeg nå er i besittelse av ville jeg likevel gjort akkurat det samme om igjen. Kall meg gjerne naiv.

det finnes hofter du ikke ville tro
og bryster barmfagrere enn måneskinn
hår lyst og kruset og silkesort som fløyel
og lepper som solbær og jordbærkinn
det finnes gåter som aldri blir spurt
og veier og stier som aldri blir laget
stjerner og planeter som får reise i fred
og storlaks og orfugl som aldri blir jaget
det finnes meitemarkarter man aldri vil forstå
og bakteriegrupper som forblir ukjente usynlig små
i nattens komme er uskrevne vers
av ukjente diktere med hjerter
større enn forløsningens mirakel
og det er hymner og feletoner
med innsikt lengre enn selv tidens orakel
så at jeg ikke klarer å bergta deg
er for intet å regne i det store spill
så, fly min muse - vær evig fri og vill

Nå spilles The Cure - Friday i'm in love

Hvilken neste gang?

2007-10-04T08:04:00.000+02:00

Det kan være mange argumenter som er for eller i mot. Debatten til tross er jo likevel konklusjonene gitt. Og man kan ikke presse frem noe som ikke finnes. Ting er slik de er – verken mer eller mindre. Dager vil følge dager, og slik forsvinner selv det mest umistelige.

Det vil komme dager etter denne dagen som bøkene du ikke har lest, ordene du ikke tror på, ansiktene du ikke husker. Det vil komme dager etter denne dagen fylt med tomme hender, - dager med skitne bygater dekket av is og uvennlige øyne som ser rett forbi deg. Det vil komme dager etter denne dagen fylt med ensomme lakener, dager med smakløs ferdigmat, dager med rottens smygende stillhet der den kryper haleløs nærmere og nærmere. Det vil komme dager etter denne dagen med de små ordene, dager med de eierløse hundene, dager med summing av ukjente stemmer på barer, puber, kafeer og avisenes overskrifter. Det vil komme dager etter denne dagen og den neste.

Nå spiles Alanis Morissette - I was hoping

Kall det gjerne vagt

2007-10-03T09:11:00.000+02:00

Jeg våkner i et mørke, men så er det bare det at det er tidlig. Jeg slår tåen min i dørstokken på vei inn til badet, og tenker at det der må da ha gjort veldig vondt, men speilet på veggen er ikke der lenger. I dusjen er vannet innpåslitent og kaldt, - såpen derimot er glatt og unnvikende. I et eneste langt buks stuper den mot sluket og forsvinner.

Senere, når jeg barberer meg, kommer det skummende tannkrem ut av ørsmå sår i huden. Jeg gjør meg stor flid og fjerner hvert hårstrå ved roten. Ved et uhell drar jeg noe tannkrem over leppene mine. Det smaker mynte eller nytygd tyggegummi. Når jeg skyller ansiktet blir vannet i vasken hvitt. Med små, svarte flekker i. Som eksklusiv ekte vaniljeis der vaniljefrøene fortsatt er en del av det salgbare produktet.

Jeg kler på meg i en eneste glidende bevegelse, før jeg plystrer på skoene og ytterjakken. T-banetidene tillater ikke at jeg åpner døren så derfor glir jeg bare gjennom den og nesten hele nabohuset, så gjennom fortauet og forbi nedgravde kabler inn i bakerste vogn til linje 3 i retning Mortensrud. En ny dag er begynt og du vet ikke om det.

Nå spilles Nick Cave and the bad seeds – Do you love me (like I love you)?

Would you go to bed with me?

2007-10-02T07:23:00.000+02:00

Du sier noe om en bok du har lest. Bytter tema. Du vil ikke snakke om det jeg prøver å si deg. Utenfor er det en liten åpning i skylaget med blå himmel selv om det regner. Du reiser deg opp og setter deg ned ved siden av meg. Så stryker du meg over kinnet og klemmer meg, trykker deg inntil meg. Den lille åpningen av blå himmel blir dekket av en grå sky.

vi er alltid i et øyeblikk, alltid
er vi nærmere enn våre egne tanker
utenfor oss selv, inni hverandre
et fossefall - bølgeskum
i en passerende evighet, er vi

noe fullstendig, noe som føles riktigere enn
å puste eller hendenes grep om en kopp
eller glass eller noe ugripelig

kan man leve et liv? spør du
ryggen din er et manifest av avstand
skuldrene dine er løftet
i en anspenthet du er klar over, en avskjed
eller noe fortiet, en fluktrute du planlegger og gjennomfører
i en sorg som er uutholdelig eller en fortelling
du kaller eventyr

uten ord sier jeg
holder deg helt tett inntil og kjenner hjertet ditt slå
i brystet mitt kysser jeg deg
slik du kysser meg

Nå spilles Touch and go - Would you go to bed with me?

Av alle mine drømmer

2007-10-01T08:01:00.000+02:00

En vårløsning i oktober. En stille flod av vennlig varme. Og skuldrene dine jeg liker så godt, brystene dine, når du lar håret ditt henge fritt. Tror jeg. Jeg forbauses over at du er hos meg fortsatt. Som en trofast venn, en livsledsager, en sjelefrende. At du av alle mine drømmer fortsatt er min vakreste drøm.

(bare du)

Jeg vet ikke hvordan du sier
aldri hørt tonen i din klang
hvordan leppene dine smaker
- aldri hatt deg på mitt fang

Jeg vet ikke om det begynner
og ikke hva slutten er
ikke om det er lenge
eller om timen er ganske nær

Jeg vet ikke hvilke tanker
eller løfter som skal gis
Men jeg er likevel så glad
på et eget mystisk vis

Og jeg har også startet sorgen
når du vil gå din vei
Selv om vi ennå ikke har møttes
elsker jeg bare bare deg

Nå spilles Paula Abdul – Straight up

We aim to please

2007-09-29T19:57:00.000+02:00

En grå lørdag her i Oslo. Definitivt høst. Så nå er det til å glede seg til lutefisk på Schrøders i november. Ellers, den observante leser har sikkert fått med seg at det har vært en viss økning i servicenivået her på Til gjenmæle den siste uken. De musikkinnslagene jeg pleier å spille mens jeg skriver innlegg (og som står nederst på hvert innlegg), har pleid å ha en link til artisten (om de for eksempel har en hjemmeside eller lignende).

Nå har jeg også begynt å linke til selve sangen (om den er å finne på Youtube). Så om du klikker på Erik Satie under her får du vite litt om han. Om du klikker på Trois Gymnopédies så får du se en aldeles nydelig tegnefilm over Saties musikk laget av Zdenkó Gasparovich. Håper dere, kjære lesere, vil ha litt moro av dette lille tillegget til bloggen.

Nå spilles Erik Satie - Trois Gymnopédies

Ekornet og frosken - en kjærlighetshistorie

2007-09-28T07:31:00.000+02:00

En gang var det et ekorn som ble avstandsforelsket i en frosk. Ekornet synes frosken var det grønneste, vakreste som fantes. Og så sang den så fint om kvelden – time etter time med søte kvekk. Men frosken så aldri den veien ekornet hoppet. Dette gjorde ekornet svært bedrøvet og trist. Så hun gikk til ugla og spurte hva hun skulle gjøre. Vel, sa ugla, det er jo ikke vanlig at et ekorn er forelsket i en frosk. Så det du må gjøre er å bli en frosk. Jammen, hvordan skal jeg klare det?, spurte ekornet. Ugla tenkte seg vel om. Det du kan gjøre er å ta kvae fra et grantre og smøre inn i pelsen din. Så kan du gå til eiketreet og plukke blader. Deretter tar du og limer grønne blader over hele deg til du er helt grønn. Da vil frosken tro at du er en frosk – og dere kan bli kjærester.

Ekornet gjorde som ugla hadde sagt. Nervøs og sjenert gikk den ned til dammen. Frosken var der allerede. Hei, frosk, sa ekornet. Hei selv, svarte frosken. Skal vi bli kjærester?, sa ekornet. Det kan vi mer enn gjerne, sa frosken. Men jeg likte deg bedre som ekorn. Tenk at jeg var så usikker på om du i det hele tatt har lagt merke til meg, at jeg holdt på å gå til ugla for råd. Og så liker du meg likevel. Nå ble jeg vel glad.

Dermed ble ekornet og frosken kjærester. Vidunderlige ting skjer når det er fredag. Det er sant.

Nå spilles Sixpence none the richer - Kiss me

Sorgens fremste sannhet

2007-09-27T07:29:00.001+02:00

Sorgen er for stor. Sorgen avler sinne og lyst til å ødelegge. Finne noen å anklage, noen som svikter, - ja, noen man kappe hodet av og holde det bloddryppende i været. Sorgen er en storm, en håpløshet, en gnagende uro hvor det bor onde vesener.

Det er blitt slik at alt må sammenlignes med sorgen. Alt må være like virkelig som den, like endelig, like altoppslukende og grådig. Sorgens vegg er for høy – den tar alt lyset, all utsikt, alle lyder. Sorgen er en global selvforsterkende sannhet.

Og sorgens fremste sannhet er at det ikke finnes håp. At sorgen gjør alt håp forgjeves og meningsløst.

I natt drømte jeg om snø. At jeg lå på alle fire på tjernet og skrapte snøen tilside. Og når jeg endelig kom ned på isen så var ansiktet ditt der nede i det frosne vannet. Uten at jeg klarte å nå deg. Jeg kunne se at munnen din formet ord. Men de var umulige å forstå – det var umulig å få en mening ut av dem. Så sank du sakte sakte og ble mer og mer borte.

Da våknet jeg. Iskald og badet i svette.

Nå spilles Evanescense - Bring me to life

En slags avhengighet

2007-09-26T08:53:00.000+02:00

I den siste tiden har jeg gått over fra pulverkaffe til nypete på jobben. På ettermiddagen kunne jeg av og til være helt skjelven på hånden på grunn av all koffeinen jeg hadde dyttet i meg, så det var på tide å reve seilene. Nypete er svært ulik kaffe. Den virker ikke stimulerende i det hele tatt – ja, man kan nesten kalle den beroligende. Nypete består av en blanding av soltørkede nyper og hibiscus.

Nyper vokser på noen arter av roseslekten. Man skulle tro at nyper er frukten til disse rosene (slik epler er frukten til epleblomsten på epletrær), men det er den ikke. Nyper dannes av øvre del av stengelen og har ikke egentlig noe i det hele tatt å gjøre med blomsten. Derfor kalles den en falsk frukt. Nyper er faktisk den rikeste C-vitaminkilden vi har i Norge, og om du tar to nyper hver dag så dekker du ditt daglige behov. Den andre bestanddelen i nypete er som sagt hibiscus (latin - Hibiscus rosa-sinensis, Familie : Malvaceae). Det er en rød blomst som er velkjent fra plantemedisinen. Den skal blant annet gi lavere blodtrykk (og man kan ikke se helt bort i fra at den også kan virke som et afrodisikum).

Nypete er altså nokså sunt - og slettes ikke verst på smak. Men jeg må innrømme jeg savner kaffekoppen litt. Og det at hjertebanken på ettermiddagen skyldes kunstige stimuli.

Nå spilles Siouxsie and the banshees - Peek-a-boo

Ung lykke og skillingsmerker

2007-09-25T09:46:00.000+02:00

Vi stenger snart, så den hyggelige mannen til meg.
Ja, jeg skal skynde meg, repliserte jeg, og bladde raskt gjennom raden med de gjennomsiktige konvoluttene med frimerker i. Nær slutten stoppet jeg brått. Kunne det være? Hjertet mitt begynte å slå fort. Jeg så et lite hjørne – selve frimerket var skjult av de som lå foran. Jeg sjekket prisen. Joda -149 kroner hadde jeg råd til. Jeg banket lett på siden av konvolutten slik at frimerket skulle gli inn bak de andre i sin helhet. Bare sånn i tilfelle ekspeditøren skulle se det.

Da jeg kom hjem skalv jeg nesten på hendene. Det var som om det var juleaften og 17. mai på en gang. Jeg åpnet konvolutten forsiktig og helte frimerkene utover bordet. Og der var det. Mitt aller første skillingsmerke. Tenk å være tolv år og så overlykkelig over en liten papirbit. Jeg har fortsatt det merket. Og skal tro om ikke det kommer til å være en av de tingene jeg tar med meg om det skulle bli brann. Ikke fordi det er spesielt verdifullt, men fordi det minner meg om at man av og til kan finne noe helt uventet.

Nå spilles Amy Macdonald - Poison Prince

Kjedelig og mest opptatt av meg selv

2007-09-22T23:17:00.000+02:00

Jeg synes det er vanskelig å dikte om ting jeg bryr meg veldig om. Så derfor er det ikke så ofte jeg gjør det. Selv om disse diktene i ettertid ofte viser seg å kanskje ha en mer allmenngyldig side enn jeg tenkte i det jeg skrev dem, er det ikke så ofte de blir skrevet. Det tror jeg er feil. Jeg må bli flinkere til å dikte om det jeg er redd for å miste. Da tror jeg det blir bedre dikt.

Men også når jeg dikter om ting jeg bryr meg om så dikter jeg. Det blir derfor feil å se på dem som en vitneforklaring eller en eksakt gjengivelse av hvordan det var. Dikt er som ordet sier nettopp det – diktning.

Men selv om jeg dikter om ting – altså sier ikke nøyaktig det som er riktig - så betyr det ikke at jeg ikke dikter om ting jeg vet om. Men slik er jo kanskje livet også. Man lager fortellinger eller tolkninger basert på det man erfarer og at man dermed kan trekke ut det som betyr noe for en selv. Å leve er kanskje på et plan en erkjennelsesprosess?

Nå spilles Eva & the heartbreakers - I am the sun

Når du er borte

2007-09-21T08:47:00.001+02:00

Jeg har tenkt litt på diktet til Tor Jonsson – Når du er borte. Diktet går noe slikt: ”Nærast er du når du er borte, noko blir borte når du er nær. Dette kaller eg kjærleik – eg veit ikkje kva det er.” Det er i grunn en veldig melankolsk og nesten litt trist strofe synes jeg. Tor Jonsson hadde jo ikke noe enkelt liv og det er kanskje hans svartsinn som skinner i gjennom her. Samtidig er det jo en sterk kjærlighetserklæring. Men jeg er likevel ikke helt enig med han. Når du er nær er ingenting borte, - alt er her. Og jeg vil også kalle det kjærlighet.

(Det bankende hjerte)

Jeg skammer meg over min lengsel og mitt savn
- det er slettes ikke moderne
Jeg skulle ikke skjelve slik når jeg hører hennes navn
eller drømme ved aftenstjerne
Jeg skulle ikke sett solen så lys
eller treets krone fullt så grønn
Morgenduggens morgengys
skulle vært en ubesvart aftenbønn

Pulsen skulle vært rolig ved det minste glimt
om genseren er turkis eller ei
Havets horisont skulle vært et ukjent skimt
uansett hvordan hun fører seg
Skuldrene hennes skulle vært meg likegyldige
og halsen og pannen og håret òg
Leppene skulle ikke vært fullt så fyldige
- skulle ikke likt meg hos henne så

Stjernenes rop skulle gått meg hus forbi
og jeg skulle vært en silikonkonstruksjon
Affektert og kunstig med tvilsomme alibi
Slepen og vrang i retorisk diskusjon
Ja, jeg skulle vært mystisk, unnvikende og dyp
slettes ikke til å begripe seg på
Men mitt hjerte banker slik ved disse øyne blå
At jeg blir ærlig - meg selv - helt til å forstå

Nå spille Bruce Springsteen - Radio nowhere

Rasende fine gardiner

2007-09-20T12:13:00.000+02:00

Jeg har fått nye gardiner på kontoret mitt. Med strektegninger av en bil, et fly og en linerle. Skjønt gardin er kanskje å strekke begrepet litt. Det er bare en remse på ca. 50 cm så det er jo ikke allverden av vinduet den dekker. Man kan kanskje kalle det moderne? Den er nokså fin og todelt. Bakstykke (om det er det det er) er ensfarget lys blå, mens forstykket (?) er hvitt med nevnte streker. Når man tar forstykket over bakstykket blir strekene blå. Ganske tøft.

Jeg har aldri hatt noe særlig sterkt forhold til gardiner. De har liksom alltid vært der. Jeg er nok mer opptatt av utsikten. Eller at du vokser for meg hver gang vi tilbringer tid sammen. Det er skummelt og fint på en gang.

Nå spilles Heather Nova - Make you mine

Roing, sykling og sex

2007-09-19T08:48:00.000+02:00

Om du skulle oppsummert et slags minste felles multiplum om deg selv – hva hadde det blitt?, var et av ni spørsmål jeg spurte meg selv mens jeg satt på en romaskin og prøvde å komme meg i gjennom de selvpålagte 2000 åretakene. Å ro på romaskin må være noe av det kjedeligste jeg kan tenke meg. Frem og tilbake uten at det minste skjer. Slitsomt er det også. Eneste fordelen er at det er god trening for lår og armer.

Jeg har lest et sted at det å ha aktiv sex i 10 minutter gir tilsvarende forbrenning som å ro i 30 (sex er altså mer effektiv trening enn roing – altså noen seksuelle posisjoner da vil jeg anta). På 2000 åretak pleier jeg å bruke nesten en time, hvilket da tilsvarer 20 minutter sex. Hadde jeg derimot syklet måtte jeg ha holdt på i to timer. (her antar jeg de snakker om rimelig lett terreng). Ikke at roingen blir noe mindre kjedelig av det.

Men man får jo tid til å tenke litt da, og stilt seg noen spørsmål mens man sitter slik og ror. Og ikke plager man verken fuglene eller fiskene heller.

Nå spilles Kent - Kärleken väntar

I løpet av dagen

2007-09-18T07:33:00.000+02:00

I løpet av dagen vil det komme minst fire situasjoner hvor jeg kommer til å tenke på deg. Kanskje flere også. Siden du ikke er her, kommer jeg til å bruke det eldgamle trikset med å se på bilder eller lukke øynene mine og forestille meg hvordan du så ut. Male ansiktet ditt inni hodet mitt med små forsiktige penselstrøk. Og så vil jeg tenke på hvordan stemmen din lød – sette sammen ord og uttrykk fra de mange gangene vi snakket sammen. Bygge en skisse til en samtale – med din stemme.

Ellers skal jeg besvare noen henvendelser, være på et møte, ta fire-fem telefoner, forberede et foredag og kanskje ta en ekstra kopp kaffe like over klokken ett. Men ingenting av dette betyr noe.

Nå spilles Nirvana - Smells like teen spirit

En skurrende radio

2007-09-17T10:56:00.000+02:00

Batteriene på radioen er i ferd med å melde pass. Selv med aktiv finjustering blir det skurr når det kommer diskanttoner. Likevel blir jeg ikke irritert. Noe som i seg selv er overraskende.

Eller kanskje ikke. Det er ikke altfor ofte jeg blir irritert. En gang var det en jente som synes det var morsomt å slå meg i magen – mest på tøys, men av og til var det både vondt og ubehagelig. Vi kunne for eksempel stå og snakke, og så ville hun plutselig hoppe frem Hun synes det var hysterisk morsomt. Selv synes jeg det over tid ble litt slitsomt. En dag hun forsøkte å slå tok jeg tak i hånden hennes og dro henne tett inntil meg og kysset henne. Etter det slo hun meg aldri mer.

Nå skal jeg skifte batterier. Jeg lurer av og til på hvor hun ble av, - hun som lo så hjertelig når hun bokset meg. Selv om det bare var den ene gangen så var det noe med det kysset.

Nå spilles The September When - Bullet me

Den som roper i skogen III

2007-09-14T07:50:00.000+02:00

Først og fremst må jeg få takke for alle de elektroniske brevene jeg har fått siden forrige gang det var en FAQ (frequently asked questions). Jeg beklager at jeg ikke har fått svart på alle epostene jeg har mottatt, men tenkte jeg - tradisjonen tro - kunne oppsummere noe av det dere lesere lurer mest på:

1. Hvordan var Bukta-festivalen i år?
Bukta ja. Etter noen uker med (kraftig) regn så jeg i år kanskje ekstra frem til å oppleve musikk i midnattssol. Men da jeg ankom Tromsø var det omslag fra tropesommer til typisk sommer (jeg burde egentlig skjønt det da de ringte fra Meteorologisk institutt for å vite hvor i Norge jeg befant meg slik at de kunne varsle regn og kulde der).

Men nok om det. Fra Bukta husker jeg Maria. Og at hun hadde lyst krøllete hår. Synes fortsatt det er litt synd at hun ikke hadde spesielt lyst til å snakke med meg.

2. Hva er en molok?
En molok er en helt ufarlig øgle med et skremmende utseende. Har påfallende kraftige hudtorner over hele kroppen og to hornlignende pigger på hodet. Og den lever av maur. Så om man er maur blir det kanskje feil å si at den er helt ufarlig?

3. Hva er din yndlingsfrukt?
Basert på alle henvendelsene angående hva som er min yndlingsfrukt har jeg fått en teori om at frukt må være det siste motefenomenet. At frukt faktisk er i ferd med å bli like ”hot” som avokado var på midten av 1970-tallet. Vel, det var en digresjon – min yndlingsfrukt er vannmelon. Særlig sluppet fra 5. etasje. Finnes ikke maken til splæsj..

4. Bestod du skolemodenhetstesten?
Ja, det gjorde jeg. Mens jeg gikk på videregående var jeg med på en studie om hvordan det hadde gått med oss som startet for tidlig på skolen. På papirene mine fra modenhetstesten stod det med store bokstaver: ”Gutten møtte opp alene” med strek under. De forberedte muligens en bekymringsmelding. Som konklusjon på studien skrev psykologen at jeg hadde tilpasset meg samfunnet bra og var velfungerende både faglig og sosialt. Selv er jeg ikke så sikker.

5. Hvorfor skriver du ikke noe om valget i bloggen din? Du er så upolitisk at jeg blir kvalm.
Hehe, er det deg igjen? Savnet deg faktisk. Et lite krydder i hverdagen er du.

Dere må bare fortsette å sende inn spørsmål. Jeg er her for å svare. Og så må alle ha en riktig god fredag. Jippi!

Nå spilles Midnight oil - Beds are burning

Av det som glitrer

2007-09-13T10:55:00.000+02:00

Av det som glitrer vil jeg holde en knapp på solrike høstdager i Oslo. Solrike dager som går over i en mørk og noe kjøligere kveld, men hvor man fortsatt kan sitte under en varmelampe og holde fast ved at det enda er litt sommer. Og at man kan ta en øl til fordi selskapet er så utrolig hyggelig og morgendagen er en hel natt unna.

er det å møte deg et farvel?
skal fargene få navn
eller bli trinn i en nattlig dans

tankene som glir ned i jorden
en ukontrollert glede
det umulige tydeligere enn virkeligheten

og den grusomme følelsen
av allerede passert nåtid

luften sval om pannen
lik et solskinn
noen har glemt å skru av

du setter deg på min side av bordet
og kysser meg

aldri

og bestandig

Nå spilles Alanis Morissette - Hands clean

På et fortau i Wergelandsveien

2007-09-12T08:56:00.000+02:00

Bilene følger hverandre tett i en stakkato, utålmodig rytme. Den våte veibanen forsterker lydene og gjør at bilene virker hissigere, mer aggressive. Det begynner å bli kveld, - gatelysene er akkurat tent og sammen med billyktene bidrar de til en litt fordreid skumring. Litt inn på fortauet står han og ser på. Han har hendene i lommene, og står med en lett foroverbøyd, sammensunken holdning. Han er kald inntil beinet..

Han har ventet i i fire år. Han har ventet så lenge at byens borgere tror han er en statue som alltid har stått akkurat på den plassen. At han deltok ved Eidsvollsamlingen eller er en glemt komponist eller en soldat fra et eller annet slag. Men det bryr han seg ikke om. Han venter. Mens følgende tanke går gjennom hodet – om igjen og om igjen:

Jeg liker hvordan du utfordrer meg. Jeg er likevel ikke noen dust. Du må vise deg.
Jeg liker hvordan du utfordrer meg. Jeg er likevel ikke noen dust. Du må vise deg.
Jeg liker hvordan du utfordrer meg. Jeg er likevel ikke noen dust. Du må vise deg.

Nå spilles Babybird - You're gorgeous

Husker, husker ikke

2007-09-11T08:33:00.000+02:00

Det er så lett å glemme, tenkte jeg mens jeg pusset tennene med triclosanfri tannpasta. Det må være titalls med gode øyeblikk jeg ikke husker. Det er jo mange jeg husker også, men det er nok dessverre mange som er glemt. Selv om de i øyeblikket kanskje har vært større og mer betydningsfulle enn de jeg husker. Men i og med at jeg ikke husker dem er det jo vanskelig å fastslå dette med sikkerhet.

En ting jeg husker ganske godt er fra da jeg var seks år og var fast bestemt på å begynne på skolen. Storesøsteren min hadde allerede lært meg å lese, og nabogutten (og min bestevenn) skulle begynne, så jeg argumenterte tidlig og sent. Til slutt ble det avtalt at jeg kunne begynne om jeg passerte skolemodenhetstest. Men dette måtte jeg gjennomføre på egenhånd. Så jeg syklet av gårde til test en tidlig vårmorgen. Vel fremme oppdaget jeg til min store angst at sykkelnøkkelen var mistet gjennom hullet jeg hadde i bukselommen. Skolepsykologen som gjennomførte skolemodenhetstesten holdt til på en ungdomsskole, så jeg var overbevist om at sykkelen min ville bli stjålet om jeg lot den stå ulåst. Jeg tok derfor ut luften i dekkene før jeg gikk inn og tok testen. Etterpå var det å bære sykkelen hjem gjennom skogen. På trappen utenfor der jeg bodde, lå heldigvis sykkelnøkkelen og ventet på meg. Så jeg var både en sliten og glad gutt den kvelden.

Nå spilles Blondie - Call me

Høsten kanskje (til deg)

2007-09-10T13:36:00.000+02:00

Noe med hvordan bladene gradvis slutter å produsere klorofyll. Hvordan de gløder og rødmer. Eller hvordan du holder hodet ditt. Kanskje tonefallet i latteren din. Eller at det kribler i magen min når du smiler. Eller det å sette seg ned ved fontenen i Frognerparken og lytte til samspillet mellom rennende vann og byens lyder. Hvordan dugget på gresset kjennes under føttene.

(til deg)

bare den blå himmel, bare den

bare en stemme av blekkhus
en kjempefest eller tivoli

eller gråtekonenes latter
den tredje morgen

kan sammenlignes med min glede
ved deg

Nå spilles Drömhus - Vill ha dej

Gamle sanger og slikt

2007-09-09T22:59:00.000+02:00

Det var rart at du ringte. Jeg ville egentlig fortelle at jeg tror at jeg er forelsket i en annen enn deg. Nei, ikke for å hovere – men for å si at jeg kanskje kan gå videre. At jeg kan være med på å skape en ny virkelighet.

En gang var det noen som spurte meg om veien til Slemdal eller noe slikt. Selv om jeg ikke visste så forklarte jeg alle veivalg i detalj. Trolig fordi jeg hadde et slikt grep om detaljene fikk jeg en slags autoritet, og jeg innbiller meg at de fulgte mine råd. Jeg håper virkelig de kom dit de ville.

Og slik er det med deg også. Er det rart jeg er noe annet enn forelsket?

Nå spilles Maria Mena – Miss you love

Å legge øret inntil bakken

2007-09-05T08:36:00.000+02:00

Verden prøver å si meg noe. Derfor legger jeg øret inntil bakken, inntil trærne, til gresset, minstepensjonistene, hundene, de nyfødte myke kaninungene, flaggstengene, statuene og butikkvinduene. Men jeg får ikke helt tak i det. Jeg tror kanskje jeg ikke forstår språket eller har pådradd meg en hørselshemming eller mens jeg er opp så er verden ned eller motsatt.

Jeg er nokså sikker på at det ikke er en anklage, men jeg føler skyld likevel. Som om jeg har gjort en ubetenksom urett eller beveget meg inn på områder hvor jeg slettes ikke har noe med å være.

Verden prøver å si meg noe, men jeg får ikke til å lytte.

det er ingen svar i skogen
det er bare trær

hysj, sier maurene
det tjener intet formål
vi har ikke språk
vi kan ikke høre
det er andre ting vi er opptatt av

døde møll
barnåler

så hysj, hører du
det har ingen hensikt

Nå spilles The Kinks - Lola

Den ukjente soldat

2007-09-04T07:26:00.000+02:00

Sorg gjør rare ting med en. For litt siden satt det en kråke utenfor vinduet her. Helt uten forvarsel begynte jeg å gråte. Det dryppet ned i tastaturet, og et øyeblikk ble jeg redd for at tastaturet ville sette i gang å skrive noe helt på egenhånd. Noe jeg ikke hadde tenkt eller følt. Men etterpå så jeg jo tydelig at det nok var jeg som hadde gjort det. For jeg følte ingenting da jeg leste det og ordene ga ingen assosiasjoner. Og når kråka fløy sin vei sluttet jeg å gråte. Som om ingenting hadde hendt.

Eller da jeg gikk overbord med påhengsmotoren og ikke ville slippe, men ble med den helt ned til bunnen. Og at jeg tenkte at: her, under brennmanetene vil jeg være. Helt til jeg ikke hadde mer luft og overflaten kom meg i møte. Og at det eneste stedet jeg ble brent var rundt øynene – som en slags kommentar til at alle telefonnumrene jeg har samlet på i årevis ble slettet da saltvannet trengte inn i mobilen min.

Jeg har en ny redsel i meg. En angst for å snuble. Eller for å miste noe viktig.

Nå spilles Spin doctors - Two princes

En sommer er over

2007-09-03T08:51:00.000+02:00

På ”seiltur” i helgen ble trolig årets siste bad gjennomført. Et forfriskende nattdykk sånn på morgenkvisten. Men med en viss melankoli ved seg. Og kanskje særlig fordi årets sommer har vært så spesiell.

Nå kommer høsten. Klare kalde dager og novembertåke. Slik er det. Årstidene skifter, og jeg klarer ikke å la være å stille følgende spørsmål: Har du lyst til å gå ut å ta en øl en dag?

(september)

september kommer som en gammel vaktmester
sier: nå får det holde, nå er det nok
så hjem med dere nå

pakker svabergene inn
i grå tåkeskyer
fjerner gyllent svaiende korn
legger ut brun mold i rette striper

blåser bort lukten av sol og gress

tar sommeren ned
pakker blomstene inn i frø
sender fuglene avgårde

nå er det nok, hjem så

Nå spilles Patti Smith - ghost dance

Til bølgene

2007-08-30T11:41:00.000+02:00

Ad undas direkte oversatt betyr til bølgene. Hvordan kan en slik enkel ting likevel være så beroligende? Utenfor t-banestasjonen på Nationaltheateret sitter alltid en tigger jeg pleier å gi de pengene jeg sparer på å snike på banen. Sett utenfra vil man kanskje tro at det er avlat – men det er det ikke. Det for å huske. Slik det at jeg aldri har paraply ikke er en protest. Eller lukten av jord sent på høsten som snart kommer.

en god kribling
som om morgenen på juleaften

og de gangene du lar håret ditt henge fritt
og når du smiler og når du ler og når

du tenker ting jeg ikke vet og forsvinner
og jeg tenker på måker eller havet
eller på røsslyngens rosa eksplosjon
blant grått næringsfattig grunnfjell

eller epler eller de dumme ting jeg sier
eller de dumme ting jeg er
som du ikke bryr deg om

og hvor godt det er når du kommer tilbake
til meg fra tankene dine og hvor glad jeg blir
når vi snakker og hvor redd jeg blir når

jeg drømmer at jeg ikke er her men et annet sted i verden og
hvor vettskremt jeg blir når jeg tror at jeg
er i en annen tid enn deg hvor
skummelt alt blir når det er fint

Nå spilles The Stranglers - European female

Og svaret er

2007-08-29T08:13:00.000+02:00

Jeg har noen spørsmål. Det er fordi jeg skal være quizmaster i kveld. Her er noen spørsmål jeg ikke kommer til å stille: Hva het trommeslageren i the doors? Hvem oppfant ostehøvelen? Hva het tittelrolleinnehaver i barnetv-serien om samegutten Ante (etternavn holder)? Hva er en molok?

Jeg liker spørsmål. Spørsmål har nemlig denne besnærende illusjon ved seg at det finnes svar. Og i noen tilfeller er jo det riktig. Alle har vel på et eller annet tidspunkt svart ja når de er blitt spurt om de var tilstede. Eller svart nei når de er blitt spurt om de vil ha en runde til med råttent islandsk haikjøtt (som virkelig smaker daudir). Og i tillegg til disse basale to vennene – ja og nei – har vi jo en uendelighet av forklaringer, løgner, teorier, formål, påstander og så videre, som ytterligere eksempler på svar på spørsmål. For svar er ikke entydige. Svaret avhenger på en helt kritisk måte av hva spørsmålet er. Man kunne kanskje si at spørsmålet er svarets mor og far.

Men brorparten av spørsmål er sterile av den enkle grunn at de fleste spørsmål ikke har noe svar. Dette er lett å glemme i en logisk verden hvor vi uavlatelig prøver å sette sammen en mening med det hele.
Tror du meg ikke? Bare se her.

Nå spilles Pink Floyd - Another brick in the wall

Ytre sett og beslutninger

2007-08-28T07:57:00.000+02:00

I dag har jeg bestemt meg for å klippe håret. Sånn sett i perspektiv er dette kanskje ikke den største beslutningen denne dagen innehar – ei heller kanskje den viktigste. Og det sier jeg helt uten å skamme meg selv om jeg har fått nokså langt hår over sommeren.

For noen år siden jobbet jeg på gamlehjem. På dette hjemmet var en søt og temmelig senil gammel kone som var veldig opptatt av hår. Hun kunne sitte i timevis og børste de gjenværende grå restene hun hadde. Til tross for at hun var nokså der ute var hun samtidig på en forunderlig måte veldig til stede. Og hun var både glad og optimistisk. Vi fikk god kontakt, og hadde mange hyggelige turer til Frognerparken for å drikke kaffe. Hun i rullestol og jeg plysterende bak. Jeg vet ikke om hennes begeistring for meg skyldes at jeg på det tidspunktet hadde nokså langt og krøllete hår. Men en ettermiddag jeg kom inn med en kopp kaffe til henne strålte hun opp og utbrøt: Nei du verden for et vakkert hår du har!
Det var jo et temmelig uventet og flott kompliment, så jeg kunne ikke annet enn å smile.
Hvorpå hun begeistret utbrøt nok en gang: Og tenner har du også!

Nå tenker du kanskje at jeg sitter og hører på soundtracket fra musicalen Hair, men det gjør jeg ikke.

Nå spilles Green day - Working class hero

Hvor har du tenkt deg?

2007-08-27T08:55:00.000+02:00

Jeg lurer på hvorfor det å oppdage noe særdeles vakkert samtidig er litt trist. Er det fordi det setter en grense, - at det er en slags milepæl og derfor noe som er forbi? En erkjennelse som er opplevd som viktig og derfor noe man vil beholde – som igjen betyr at det kan mistes? Kanskje det er slik minner oppstår – at man opplever noe vakkert og at den lille tristheten ved dette gjør at man husker?

Jeg tror jeg har sett det peneste jeg noen gang har sett. Og det gjør meg litt trist. Ikke fordi det spiller noen rolle. Ikke fordi det gjør noen forskjell. Det forandrer ingenting, og er vel i en direkte forstand neppe mer enn en observasjon. En opplevelse som er konstatert, et utsagn om at – jo, det er nok det peneste jeg har sett. Jeg har passert en uomtvistelig grense, blitt en erfaring rikere, og blitt samstemt med høsthimmelens gråtoner.

Jeg finner derfor ingen trøst i at det kanskje finnes noe der ute som er penere. Det er ikke relevant. Det finnes bare et botemiddel: At jeg får oppleve nøyaktig det samme en gang til.

Nå spilles Heather Nova - Not only human

En vennlig logisk ulykkelighet

2007-08-14T10:01:00.000+02:00

Noe med summingen fra høyspentledninger. Eller hvordan duggen samler seg til dråper på kronbladene og drypper ned i gresset. Vi skulle gått de små skritt. Tatt på hverandre med en større varsomhet. Og dette underlige at noe som er borte er så nært.

vi bygger en gipsrosett i taket
og kaster støv fra toppen av stigen
smuldrede øyeblikk blir en omvendt
lagvis festkake på gulvet, bløt og fuktig
som nypløyd leirholdig jord

de endeløse rekkene av sidestilte tanker
den tilmålte avstanden i mellom
et velstelt tilsynelatende landskap

vi er uten bevegelse
et reisefølge ved en bussholdeplass
og derfor lukket i vår egen sirkel
på en vennlig logisk måte

hver gang du avviser meg dør jeg litt
det er min svakhet og din styrke

Nå spilles Erik Satie - Trois Gymnopédies

Hvor ble det av kjærligheten vår?

2007-07-31T13:13:00.000+02:00

Nå er både sankthansaften og olsokaften bak oss for i år. Og jeg må innrømme at min store optimisme i begynnelsen av juni med hensyn på at dette kom til å bli en varm og deilig sommer, er blitt gjort til skamme. Men det er heldigvis enda mange uker igjen. Jeg får håpe på august. Eller neste år.

Nå spilles The Supremes - Where did our love go?

Ferietid

2007-06-24T07:38:00.000+02:00

Jordbær og fløte. Fisking etter makrell.
Og Bukta-festival.

Jo, det kan funke det.

Nå spilles The Kinks - Sunny afternoon

Mai, du skjønne milde

2007-05-23T20:46:00.000+02:00

Jeg liker at det er blitt sommer i Oslo. Liker at syrinen er minst en måned for tidlig ute. Liker lukten som oppstår når varme solstråler fra asfalten blander seg med blomstenes flørting med insektene.

Men ikke i år. Denne mai vi er midt inni gjør meg bare trist.

Nå spilles the doors - people are strange

Hvilken mening har det meningsløse?

2007-04-17T09:33:00.000+02:00

Det er et opplæringsprosjekt på gang. Vi er ledd i en samfunnsforming hvor målet er å få oss til å godta udemokratiske beslutninger som er diktert på bakgrunn av fordommer og frykt hos mennesker vi ikke kjenner og hvis motiver ikke er til det beste for oss. Det jeg sikter til er de hysteriske sikkerhetsrutiner som er innført i forbindelse med flyreiser. La det være helt klart: Det er meget trygt å fly. Men det er uendelig mange ganger mindre sjanse for at om noe først skjer når du flyr at det skyldes terrorister. Likevel skal alle i gjennom de mest tullete kontroller hvor det står store søppelsekker med innsamlede flakser, babygrøt og sminke. Selv pilotene må ta av seg skoene for de går gjennom røntgenmaskinen (eller hva det er for noen innretninger de har). Ærlig talt, om en pilot ville sabotere et fly, ville han da smuglet inn sprengstoff i skoen? Har ikke han alle muligheter til å for eksempel lande litt ved siden av rullebanen, - i nærmeste boligbebyggelse eller lignende om han virkelig vil forårsake skade?

Det er helt uten mening slik det er blitt. Og fordi det ikke gir mening ut i fra flysikkerhetsargumenter må det ligge noe annet bak. Og jeg tror at det er en langsiktig plan der vi læres opp til å godta innskrenkninger i hva vi kan gjøre eller ikke fordi det gir sterke, udemokratiske krefter kontroll i en slik grad de aldri hadde fått i gjennom om det hadde vært en åpen, demokratisk prosess bak.

Nå spilles Marte Wulff - Run

Elefanter og slikt

2007-04-03T11:01:00.000+02:00

På savannen i Afrika gikk en liten elefant ved navn Otto som ikke var som andre elefanter. Mans de andre helst likte å sprute søle over både seg selv og hverandre, trivdes Otto best med å løpe inn og ut av det tette krattet. Hele dagen kunne han holde på med dette, og med en slik iver at moren hans ofte måtte lete over store områder før hun fant ham.
”Du må ikke fare slik rundt på egenhånd, Otto. Det er farlig der ute må du forstå. Det er hyener, løver og leoparder, og alle disse vil nok gjerne ha en elefantstek til middag,” formante moren han om og om igjen.
Men da pleide Otto å svare: ”Ikke vær redd, mor. Jeg løper så fort inn i krattet at ingen klarer å følge meg.”
Og det var helt sant det. Dessuten så var nok løvene, hyene og leopardene mer redd for Otto enn han var for dem. For Otto var et nesehorn.

Nå spilles Madrugada — The kids are on High Street

Påskekrim

2007-04-01T23:36:00.000+02:00

Hun var en meget unnselig kvinne. Lett grående og med en slik holdning av unnskyldning. Som at hun ikke er der. Jeg er på linje 2 på metroen i Paris med retning mot Porte Dauphine. Hun kom på ved Pigalle, og jeg ga henne klappsetet mitt ved døren siden hun tydelig var noe eldre, og også hadde dette trette trekket ved seg. Hun smilte som en slags takk før hun satte seg. Og mens hun satt var det som om hun ikke var der. Jeg gikk ikke av Courcelles slik jeg hadde tenkt. Jeg stod og så på henne som ikke var her. Og mens jeg så forsvant hun, Og hun som ikke var her var her ikke. Jeg gikk av på Charles de Gaulle Etoile og blandet meg med alle turistene som skulle se Triumfbuen. Det var blod der hun hadde sittet.

Nå spilles de Lillos - Sveve over byen