Å si ja til forespørsler
Noen ganger blir jeg engasjert. Det dukker rett og slett opp en historie som er så god eller morsom at den må fortelles. Slike ting trigger meg. Og slik fortviles jeg på samme vis. Det krystallklare og vittige, det som var slik et oppkomme av poenger og vidd, blekner under virkelighetens nådeløse sol. Og jeg er ikke den festlige. Jeg er dum. Snever.Jeg gleder meg litt til den dagen jeg lar de halvdårlige blødmene passere. Eller minimum at jeg ikke ytrer dem. I hverfall slik at ingen hører det. Skjønt ingen har jo dødd av en dårllig vits mens det finnes eksempler på de som har ledd seg i hjel. Så får trøsten være at jeg kanskje har reddet en stakkar. Finnes det Carnagie-medaljer for sånt?
0 Comments:
Legg inn en kommentar
<< Home