fredag, februar 29, 2008

Noe trofast, upålitelig

Om vi skal kalle noe ingenting er det nærmeste vi kommer solvind i stjernenes utslåtte hår eller torden i luften fra tidene før, - dette med negativ statisk ladning eller somatiske konsekvenser, kreftsvulster eller entropi i cellevegger, som oppgaver vi har glemt eller misforstått, at tidens retning blir bøyd av materie og danser en anklagende implosjon, - det vi liker å kalle det totale sammenbruddet.

Sett utenifra er det blomsterknopper som brast. Gjennom en ny definisjon har vi gjort dem til byggestener i avfallsdeponier, - hvor rottene er de eneste som er riktig lykkelige i løsemiddelrester. Vi tier om heltesagn, desperasjonen vår er blitt til tyktflytende silosaft - maursyrens etsing i lungevev, pust som ikke pustes, oksygenutveksling mellom alvoler og blodomløp som opphører.

Ingenting er et eksempel på vår sårbarhet. En duplikatormaskin vi kunne takket - mest som en grense for hva som ikke er mulig. Det uoppnåelige eksemplifisert - drømmer vi ikke kan gripe uten gjennom ord som sier ingenting.

Nå spilles Massive attack - Teardrop

torsdag, februar 28, 2008

Eventuelt

Selv nå når landskapet vrenger seg inn i seg selv og forsvinner - slik havet gir fra seg fiskene eller himmelen setter fuglene på bakken eller det at høsten holder tilbake lukten av modent korn. Selv nå i de avbrutte samtalene. Selv nå i skyggen av en vulkan eller i fargen av noe man bare vagt husker.

Også denne timen er timen for det ene - uforståelig og stjerneklart.

Nå spilles Brandi Carlile - The story