Så du nordlyset her forleden?
Det hender noen hvisker til oss. Når det er som mørkest og kaldest er det noen som legger munnen sin forsiktig inntil ørene våre og forteller om det andre. Det som ikke handler om januar eller våte føtter eller skarp vind.
Og dette andre har i seg selv så stor kraft at vi vender våre blikk opp mot polarnatten. Styrket av dette andre kan vi legge armene om hverandre og bli lykkeligere og gladere mennesker til tross for årstiden og til tross for ugjestmildheten i virkeligheten.
I oss fødes det barnlige og vissheten om at våren er på vei.
Nå spilles Eleanor McEvoy - Only a woman's heart
Mind the gap, mind the gap
Når lyset blir slokket. Skyggene som vokser. En svart stofflighet brer seg i rommet og gir det et nytt navn. Døper det om fra oppholdsrom til tuberkulose og utløser en vannskrekk som er så sterk at selv drømmen om havet blir et mareritt.
Disse fantasiene som kommer. Disse tankene. Bak lukkede øyne er det et teater. Replikker som blir avlevert; - først fra den ene, så den andre. Så fra den første igjen. Det er en innøvd dans. Publikum utenfor nikker delvis i gjenkjennelse, delvis i vantro. Likevel klapper de høflig. Og når en av dem begynner å slå hendende sammen i en distinkt, monoton takt faller de andre inn i noe som ligner på trampeklapp. De to på scenene som snur seg og sier: ”Nei, nei – stykket er ikke ferdig”. Men alle reiser seg og går – som om lyset skulle vært slått på.
Det svømmer en hval mot dypet. Med åpen munn. Lik et heltemodig, umulig selvmordsforsøk. Dens lavfrekvente sorg kan bare høres av de som lytter.
Nå spilles Nirvana – Seasons in the sun
Årskavalkade
Var det fjor eller i forfjor at Pluto mistet sin status som planet? Jeg er ikke sikker. Hendelser og dager blander seg med passerte måneder og tilfeldig registrerte nyhetsoppslag i en slags uformelig grå grøt. Fjoråret var ikke noe godt år. I hvert fall ikke sett under ett.
I det siste har jeg hørt en del på radio via pc’en. Ikke mer originalt enn at det stort sett blir
nrk. Tilfeldigvis her en dag i julen (tror jeg var litt lei av spillelistene på p3) byttet jeg til noe som kalles nrk Gull. En kanal som sender gamle radioopptak. Tildels veldig eksotisk – som for eksempel intervju fra begynnelsen av 1950-tallet med noen samer som prøvde å innføre reindrift i Alaska ved århundreskiftet. Og så var det en nyhetskavalkade med oppsummering av begivenheter fra 1969. Ja det var det året Armstrong gikk på månen, et SAS-fly styrtet utenfor Los Angeles, Woodstock-festivalen ble avholdt og Tromsø ble rammet av to store bybranner. Da programmet var ferdig merket jeg at jeg satt og gråt.
Det er forunderlig hvordan et gammelt radioprogram så presist kan sette fingeren på dette at noe tilbakelagt. At noe er ugjenkallelig over. Forbi.
Slik tenker jeg om fjoråret. Det er forbi.
Nå spilles The Streets - Dry your eyes
