Hvor kommer ordene fra
Det er en stille flukt i rommet. Utsikten er ikke på noen måte spektakulær, men det er noe med hvordan gardinene blafrer som gir rommet en drømmende, mystisk karakter. En ro.Jeg stirrer først ned på det tomme arket. Så på hånden som holder pennen og tenker - hvor kommer ordene fra? Hvordan kan elektriske impulser i hodet bli til ord? Og enda viktigere – hvorfor kommer ikke ordene? Hvorfor kan ikke impulsene, ja de elektriske, systematisere seg i sirlige logiske tanker?
Jeg vet ikke hvor ofte jeg har tenkt at det å møte noen alltid er begynnelsen på et farvel. Tilfeldigheter og små ting som gjør at man driver i ulike retninger – ofte viljeløst og ugjennomtenkt. Og når man så tar inn over seg storheten i det øyeblikket man virkelig var nær noen er det for sent.
Nå spilles Siouxsie and the banshees - Peek-a-boo
5 Comments:
Skrivesperre er noe ordentlig herk, ja. Eller snarere: den stundom overveldende uviljen mot å uttrykke seg skriftlig overhodet. Den kommer snikende, oftere og oftere.
For egen del har det kanskje sammenheng med at skriving også er levebrødet. Det er grenser for hvor moro det er å "jobbe" på fritiden.
Men ah… Peek-a-boo! Rett inn i hodet her, etter cirka 15 års absens. Den egner seg nok best med volumknotten langt mot høyre.
Du verden, for et sjøsykt komp på den der. Men en fabelaktig. Jeg sitter her med et bilde av Siouxsie iført bowler på netthinnen, fra en eller annen sceneopptreden, tror jeg. På tide å gjenopplive bekjentskapet.
når det står stille går jeg alltid en tur.
Jeg liker ikke at man driver fra hverandre. jeg er aldri klar for det, men det skjer hver gang.
Når dagene går i ett får ikke tankene mine gå sine egne veier. Da får jeg heller ikke skrevet noe. Men en kjøretur med god musikk gjør som regel susen.
Plutselig strømmer en million tanker gjennom hodet mitt. Typisk når jeg hverken har PC eller penn og papir foran meg...
Syntes det var trist å skrive at "Jeg vet ikke hvor ofte jeg har tenkt at det å møte noen alltid er begynnelsen på et farvel." Det er mange mennesker som kommer og går inn i livene våre, og de har hver og en noe å bidra med. Jeg tror ikke det er begynnelsen på et farvel. Men noen er lengre borte enn andre.
Peek-a-boo er en flott sang. Enig i det.
Og nå er våren her. Det er kanskje nok?
Legg inn en kommentar
<< Home