Mind the gap, mind the gap
Når lyset blir slokket. Skyggene som vokser. En svart stofflighet brer seg i rommet og gir det et nytt navn. Døper det om fra oppholdsrom til tuberkulose og utløser en vannskrekk som er så sterk at selv drømmen om havet blir et mareritt.Disse fantasiene som kommer. Disse tankene. Bak lukkede øyne er det et teater. Replikker som blir avlevert; - først fra den ene, så den andre. Så fra den første igjen. Det er en innøvd dans. Publikum utenfor nikker delvis i gjenkjennelse, delvis i vantro. Likevel klapper de høflig. Og når en av dem begynner å slå hendende sammen i en distinkt, monoton takt faller de andre inn i noe som ligner på trampeklapp. De to på scenene som snur seg og sier: ”Nei, nei – stykket er ikke ferdig”. Men alle reiser seg og går – som om lyset skulle vært slått på.
Det svømmer en hval mot dypet. Med åpen munn. Lik et heltemodig, umulig selvmordsforsøk. Dens lavfrekvente sorg kan bare høres av de som lytter.
Nå spilles Nirvana – Seasons in the sun
0 Comments:
Legg inn en kommentar
<< Home