Tid for liste
Det er blitt listetid igjen. Disse tre nøttene man kan kaste over skulderen, og når man snur seg så står det for eksempel en lys levende bortforklaring på hvorfor man den gangen ikke gjorde det man burde der. Og i blant alle muligheter vil jeg i anledning dagen fremme følgende ønsker.
1. Jeg vil gjerne bli flinkere til å komme mennesker i møte. Jeg må slutte med å ikke engasjere meg. Slutte med å trekke meg unna.
2. Jeg vil gjerne bli flinkere til å glemme. Nostalgi kler meg ikke, tror jeg. Jeg blir for opptatt av å gjenskape istedenfor å skape. Det er ikke bra.
3. Jeg ønsker meg rimfølelsen tilbake. Med rimfølelsen forstås her både det rent rymiske og dansende, men også denne mangelen på å vektlegge at noe er (for) fylt av patos eller at det grenser til det klisjefylte. Når man er redd for disse tingene blir også rimfølelsen redd. Og da smyger den seg unna og gjemmer seg på mørke hemmelige steder.
Men det er klart – noen nye, litt halvtykke sokker hadde også kommet godt med. Det er intenst kaldt om dagen. Eller en halv flaske whiskey jeg kan drikke mens jeg spiller gjennom alle doors.platene mine. Av meg selv fikk jeg en billett til Sissy Wish-konsert. Det synes jeg var veldig snilt og omtenksomt.
Nå spilles Alanis Morissette - I was hoping
En flaggløs flaggstang
Det er de tre sekundene som passerer før jeg får tatt meg inn igjen som er verst. Ellers kan jeg more meg med pulverkaffe eller tenke at "nå var jeg neimen distré" og lage meg en kopp nypete. Det hadde vært fint med litt mer sol, synes du ikke? Det er noe med tåke som visker ut virkeligheten.
I morgen skal jeg kjøpe meg en rotte som skal hete Algernon. Og vi skal bli gode venner. Men i dag tror jeg at jeg bare vil lukke øynene og konsentrere meg om det som skjedde i de tre sekundene før jeg tok meg inn igjen.
Nå spilles Heather Nova - Walk this world
Noe man kan regne med
Jeg vet jeg kan stole på deg. Vet at du ikke kommer til å be meg på kaffe, spørre hvordan jeg har det, dukke opp der du vet jeg vil være, sende meg en melding når du har sett en fin film eller lurer på hva du skal lage til middag. Jeg vet jeg kan stole på deg. Slik du kan stole på meg.
vet du om stormen stilner
er skyenes dundrende skuldre
en siste forklaring
på innsiden av en reise
disse manglende favntak
en umerkelig bortføring – landskapets farger
tror du dagen vil komme
de påkledde timer med tigerstripet alvor
og hånden min som finner din
under bordet, under dynen
under sangen fra en blek sopran
fotavtrykkene på stranden ved Arcachon
hvilken vind visker ut dem?
Nå spillles Ida Maria - Oh my god
3 års bursdag
I dag er det tre-årsdag for denne bloggen. I den anledning har jeg tittet litt på noen av innleggene i denne perioden. Mitt umiddelbare inntrykk er at det er en del forskjellig her. Noe er jo nesten pinlig, mens andre ting faktisk ikke er så verst. Noe over 300 innlegg har det blitt i løpet av disse årene. Her er noen av de jeg bet meg merke i ved gjennomlesning:
Denne er nesten litt sjokkerende erotisk og en utfordring til min bluferdighet. Har jeg skrevet denne?
Dette er egentlig min gode venn Egils sin favoritt. Men siden han er min beste venn må den jo med.
Denne hadde jeg helt glemt. Diktet husker jeg. Det er blant de få gode dikt jeg har skrevet.
Hehe! – jeg må le.
Denne var da veldig snedig!
Det er ikke altfor mye humor i bloggen min.
Denne er jo rent oppspinn og jeg må innrømme jeg lo godt da jeg leste den. Særlig det om Winona Ryder (som faktisk er min favorittskuespillerinne).
Blogging går litt i rykk og napp. Noen ganger renner man over, og andre ganger er det helt tørke. Pedro Carmona Alvavrez (en av Norges fremste lyrikere) skrev en gang: Jeg vet ikke mer enn dere. Det synes jeg er veldig godt sagt og sant. Og det tror jeg blir mottoet for denne markeringen av tre år med blogging.
Nå spilles The Murmurs America - You suck
Når jeg hører deg le
Når jeg hører deg le husker jeg. Blod i ordene, lovet de. Noe nytt, noe ublødd - det førstegangsrøde, magien. Og den gjensidige villigheten til å se tilbake, til å diskutere det som er feil, - det være seg forklaringer eller unnskyldninger.
Men la oss gå noen år frem, vaske våre hender i en gjensidig misforståelse. La oss danse eller entre fritthengende tau og leke noe opprinnelig, noe som gir min fysiske styrke den nødvendige fordel. Og la oss tenke oss at det er noe med lyset når denne dagen er der: - noe med fraværet som ikke føles så tungt. Et eller annet med maskiner, tror jeg. Maskiner som skrangler og puster. Noe vi har bygd for akkurat dette formålet.
Det er noe med lyset som tvinger en til å se hvor stille alt er.
Nå spilles Maria Solheim - Too many days
