Egg, bacon og et halvt glass juice
Det er en slagskygge, noe dominerende - noe som ligger i magen et sted der latteren holdt til før. Det er et innbrudd i selve det å åpne øynene om morgenen. Dette at alt blir en sammenhengende bevegelse - et albatrosssvev eller noe du gjemmer deg bak, En frykt - noe som kommer for nært, - et skuespill du plutselig forstår ikke er noe skuespill men virkelighet.
Og øynene dine sier: Kunne dagen vært uten deg?, men i noe gjenglemt eller vagt husket, - nedgravd på en strand eller hengt opp i et tre i ytterkanten av et flammende rødgrønt nordlys. For der er smilene til de to som passer på, - som er med oss bestandig, som leier oss gjennom frykt og tvil, som lener seg inntil øret og hvisker: Jeg vet hva du tenker: - kunne dagen vært uten deg?
Nå spilles Ane Brun – The dancer
Fiendebilder
Fenomenet fiendebilder er interessant. At det er viktig å legemliggjøre det vi misliker mest av alt hos noen. Gi dem et navn, egenskaper og riktig hate dem på intolerant og snevert vis. Et eksempel på dette er amerikanernes forhold til Al-Qaida. Amerikanerne misliker Al-Qaida først og fremt for de sistnevnte ikke har noe respekt for menneskeliv eller demokratiske prinsipper. Dette hatet amerikanerne opparbeider seg er sterkt nok til at de, uten varsel, bomber landsbyer i Somalia for å ta disse fuleste av mennesker. Og fordi disse forskrudde utskuddene på menneskehetens stamme er så ekstreme og utrydningsverdige, er det legitimt og moralsk høyverdig å drepe 50-60 uskyldige i samme slengen. Friheten og rette til å spise Big Mac har som kjent en pris.
Tåke er bare
skyer som har bommet
på høyden
Typisk
menneskelig svikt
Nå spilles The Killers - Somebody told me
Frøya og fredag
Frøya var/er en norrøn gudinne og hun var/er fruktbarhetens og kjærlighetens gudinne.. Vakker og fager og ikke altfor kategorisk på det. En gang lagde fire dverger et smykke til henne – Brisingasmykket – mot at hun tilbrakte en natt med hver av dem. Dagen i dag – som er en fredag – er oppkalt etter henne. Frøya og fredag. Fine ord.
Hadde jeg endt opp som skipsforlist på en øde øy, så ville også jeg kalt min beste venn blant de innfødte for Fredag. Fredag er den dagen i uken som skinner – selv på regntunge dager. Om man har tenkt å be meg om et lån, be meg på kaffe eller kino, på øldrikking eller tull og fanteri – da er fredag dagen å gjøre det på. Det er i det hele tatt egentlig ikke så overraskende at dagen nettopp er oppkalt etter fruktbarhetens og kjærlighetens gudinne. Fredagen er vakker og forførende, - den er melk og honning.
Og i dag er det fredag. Jippi!
Nå spilles The Cure - Friday I'm in love
Badeballmannen
Badeballmannen er en meget sky og liten gammel mann. Nå om vinteren er han veldig vanskelig å få øye på, og det er lett å tenke at han er død eller flyttet til et annet land. For selv om man ser så godt man kan på trikken, t-banen eller kjøpesentrene er han søkk vekk. Men så kommer sommeren, og plutselig er han der igjen når den første stranddagen melder sin ankomst. Da står han i badetøy og blåser opp sin fargerike ball. Klemmer litt på den for å sjekke at den har akkurat den riktige mengde luft i seg. Så kaster han den prøvende et par ganger opp i luften før et smil brer seg i ansiktet hans. Hele dagen leker han med ballen sin. På stranden, i vannet, på gressplenen. Utpå ettermiddagen setter han seg ned på en benk og spiser en is. Da er det lett for alle å se at han er en meget lykkelig mann.
Nå spilles DumDum Boys - Lunta brenner
Å stifte eller ikke
Jeg har gjenstridig stiftemaskin jeg ikke får meg til å kaste. Den har fulgt meg i mange år nå, og er tilnærmet ubrukelig. Når jeg skal stifte noe må jeg gi den en kjapt, presist kakk ellers så bare kiler stiften seg, og jeg må åpne den opp og pille ut stiften med mye plunder og heft. Den er mørkeblå og av merket Rapid supreme 27 - desinget og produsert av Isaberg AB Hestra i Sverige. Og er altså bare en helt vanlig stiftemaskin. Jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg har noen nære og gode (eller viktige) minner knyttet til den eller noe slikt. Men det kan jeg ikke. Jeg har alltid betraktet den for det den er – en helt vanlig stiftemaskin. Og som en bruksgjenstand har den i sin ytterste konsekvens kun verdi i at den gjør det den skal på en tilforlatelig måte – altså stifte sammen papirer jeg ønsker å stifte sammen. Og ved at den nå trøbler til sin bruksverdi ved å kile seg selv når jeg bare skal stifte sammen to ark, vel må kunne sies å bidra sterkt til sin egen overflødighet.
Likevel klarer jeg ikke kaste den. Ikke klarer jeg heller å beholde den men skaffe meg en annen som virker i tillegg. For det er slik det er: Den er min stiftemaskin og jeg er dens stifter. Selv om ingen av oss klarer det vi strengt tatt burde fokusert på. Å stifte sammen papirark som trenger å bli stiftet sammen.
Nå spilles Lily Allen - Ldn
En kopp kakao
Jeg drømte om deg igjen. Denne gangen var vi på en hagefest – en sånn svensk midtsommerlignende tilstelning med sol, erotikk og latter. Vin og kyllingsalat. Vi satt i gresset og fortalte hverandre hemmeligheter som jeg dessverre ikke husker nå, men det er ikke viktig – det viktige er at vi satt i gresset og snakket sammen. I en atmosfære av sommer, glede og nærhet.
Men så kom dagen og var annerledes. Den var en kopp med kakao som hadde kjølnet, og hvor den litt bitre smaken av mørk, usukret sjokolade var blitt fremtredende. Og slik er jeg uten deg - bitter og kald – ler jeg inni meg i noe jeg kanskje håper er ironi. For det er sant. Eller det har i hvert fall noe sant i seg. Som da jeg svarte en stoppende bil at Parkveien var første til venstre og så høyre ved andre lyskryss – enda det bare er et lyskryss i den gaten og Parkveien er den andre veien. Men det er sant at Parkveien finnes. Eller dette at snøen er gått over til regn, og der det før bredte seg et hvitt teppe av tilgivelse som fornyet og gjenfødte, er det nå bare en linjær håpløshet og årstidsforvirrede planter.
Men det er kanskje best slik. Til tross for at alt var bedre før. Det er en slags trøst i det. En nostalgi man kan løfte sitt glass og skåle til.
Nå spilles Susanne Sundfør - Walls
