Ved slutten av en grusvei
Hen tok en liten avstikker. Kjørte inn på en halvt bortgjemt grusvei. Veibommen han kom til var ikke låst, så han løftet den opp og fortsatte. Veien endte opp ved en liten stue. Det kom røyk opp av skorsteinen. Han banket på, og da det ikke svarte gikk han inn. Fra bak huset kom det lyder fra en som hugget ved. På kjøkkenet, like ved den varme vedkomfyren, lå en katt. Det luktet kaffe i rommet. Ham fant en kopp i et av overskapene, og fylte den fra kannen. Varmen fra kaffen bredte seg ut i kroppen. Her kunne jeg vært for bestandig, tenkte han. Han la noen flere vedpinner i komfyren. Flammene blusset opp, og røyken ble sugd ut i den varme pipa.
Nei, jeg får vel se å gjøre noe nytte for meg. Lydene fra bak huset var borte. Jeg får vel hugge litt ved, tenkte han. Han gikk akkurat rundt huset i det bilen kom kjørende. Lydene fra vedkløyvingen gjorde at han ikke hørte at noen banket på døren.
Nå spilles Iggy Pop - The passenger
Slik det ble fortalt
La oss kalle det en dyd av nødvendighet. La oss holde hverandre i hendene og hoppe fra det høyeste bygget vi kan finne og møte regnvåt asfalt med et krigsrop. La oss kle av hverandre – ord for ord – til vi står stumme igjen og fryser i mangel av instrumenter til å såre hverandre. La oss krype under dynen og jage hverandre fra regnbue til regnbue og bytte ut en reportasjeaktig virkelighet med ømme svette glade kropper. La oss løpe over til den andre av natten og lete frem gamle minner i hauger av brunt høstløv. La oss kappe land med speiderkniver og krangle om ting vi ikke bryr oss om og som vi ikke kjenner – ikke slik vi kjenner hverandre. Og la oss derfor bukke og neie pent og takke for en hyggelig aften og dette må vi gjøre igjen og nei, ikke ring meg – jeg ringer deg.
Nå spilles The Killers — When you Were Young
En stråhatt i elven
En stråhatt i elven. Strømvirvler som leker med den – får den til å vippe frem og tilbake og snurre. Menneskeskapt og eierløs tenker du kanskje på om ikke dette kan være selve bildet på en sommerlig hendelse? Der solen spiller en avgjørende viktig rolle og det er svalt i skyggen av eiketrærne langs elvebredden. Og noen spaserende ved elven er utsatt for et litt uheldig vindkast litt lenger opp enn der du står nå. Hatten de ikke greide å fange før den ulykksalig havnet på dypt vann og i den raske strømmen. Men det er ikke slik. Det er ikke engang sommer. Det er tvert imot kaldt og mørkt. Lave grå skyer ligger tungt over landskapet og presser alt nedover. Slik du også er fylt av en tretthet søvn ikke kan bøte.
En hatt utenfor sin tid. Som ikke passer inn. Og slik bare noe besynderlig merkelig – ribbet som den er for sin symbolverdi.
Nå spilles the doors - Break on through
