tirsdag, oktober 31, 2006

Oktoberinfeksjon

Det verste med feber er å fryse. Kulden som kommer innenfra til tross for at man svetter. Selv varmen under varmtvannspringen gir bare en midlertidig lindring. Så blir hendene kalde igjen. Fra innsiden.

Jeg har alltid hatt varme hender. Det var noe du likte ved meg. Du kalte dem magiske. Når jeg varmet deg når snøen pisket rundt oss eller når de fant veien til alfabetet i deg. Ren magi, pleide du å si.

Jeg mener å huske at du smilte. Et litt annerledes smil. Trygg liksom – og glad. Og det var en nærhet i det smilet. En kjærlighet. Noe umistelig.

Hendene mine er kalde. I febertåke fryser jeg. Er sommeren over?

Nå spilles The Knife - Silent shout