Sirkler i sirkler
Sirkler i sirkler. Bevegelser i luften, i vannet, i jorden, i ilden. Fargene som forandrer seg. Tiden som blir en svart svart strek og forsvinner et sted langt bak eller langt foran. Det man ikke klarer å glemme. Og livet består av disse få ting. Det andre er biologi, kjemi, fysikk eller andre løgner. De få ting, kjære. Nei aldri glemme og alltid.
han rekker henne sine ubrukte øyne
skjøre og fullmåneformet
hennes vinger av ungdom folder seg ut
hun er en lysende hvit skjellstrand
langs elvebredden, skjelvende ved flodens styrke
har hun strømvirvler i magen
trekronene slipper sine fugler
og synger vindens og løvets sang
det er et helt nytt språk
som omslutter henne
hun har havfruebarn i håret og smiler
øynene hans befolker
selv de minste nervetråder
kan føle hans godhet
Nå spilles Elisa - Come speak to me
Det singler i glass
Det singler i glass og et hus er gått i knas fordi noen på innsiden kastet stein tvers gjennom de store panoramavinduene enda personen visste at dette ikke var riktig men feil kan alle ta skjønt feil blir ikke helt riktig og stein blir også feil fordi det var ikke noe hus og steinen var en metafor og ikke en metamorf bergart det vil si at trykk og temperatur omdanner steinen og gir den krystaller og i det ruten knuser vil nok mange kalle glassbitene krystaller men det er ikke de samme krystallene selv om glass er smeltet sand og som sådan omdannet er glass en væske men like fordømt en metafor og derfor blir dette å komme med beskyldninger veldig lett ja nesten latterlig enkelt men ikke nødvendigvis riktig om det er feil.
Nå spilles Madrugada - this old house
Ungarsk dans
De gulnede maleriene med slagscener i Debrechen har en ungarsk sang knyttet til seg. Jeg husker bare fragmenter - hvordan fuglene lettet og satte seg et annet sted. Lyden av hestenes hover, rytmen. Og lukten av tørket paprika, - så intens at jeg nøs.
De endeløse steppene mot horisonten. Du kjente meg og jeg kjente deg. Det skjedde noe mellom oss i det åpne landskapet, som om vi var innbitt vendt mot livet.
Jeg har tenkt mye på de maleriene. Hvor nærværende og voldsom smerte er, samtidig stillheten i et falmet ansikt - de stumme sverd. Og at vi noe senere plantet vindruer - husker du? Vi var løst fra vår gjerning og skapte, - du og jeg.
Nå spilles Madrugada - norwegian hammerworks corp.
Vigeland og tirsdag
I går var jeg på en interessant tur til Vigelandsanlegget. Guiden, en eldre spissformulert herre, var både entusiastisk og kunnskapsrik. Gustav Vigeland arbeidet med Vigelandsparken i nærmere 40 år, og parken består av 212 skulpturer i bronse, granitt og smijern, med omkring 600 figurer til sammen. Vigeland var kanskje særlig opptatt av livsfaser og forholdet mellom mennesker. Den mest iøynefallende skulpturen i parken er nok utvilsomt Monolitten, - laget av en granittblokk på 420 tonn som ble sprengt ut ved Svinesund. De brukte 4 år bare på å få den fraktet til Oslo, og da den ankom måtte de bygge en jernbane fra Bestumkilen opp til Frognerparken for å få den på plass. Men tilbake til guiden – han fortalte en liten historie: En spåkone ble oppsøkt av en eldre mann som bekymret seg for døden. Mannen spurte om han ville havne i himmelen eller i helvete. Vel, sa spåkonen, jeg har både gode og dårlige nyheter. Hva er de gode?, spurte mannen. Jo, svarte hun, du vil komme til himmelen. Men de dårlige da?, spurte mannen. Det er at det vil skje på tirsdag.
Nå spilles Portishead - Half day closing
September
Det er kommet en liten snert av kulde i morgenluften. Ikke fremtredende eller ubehagelig, bare en stadfesting over at forandringer vil komme. Som løvet som begynner å få et hint av gult. En slutt og en begynnelse.
september kommer som en gammel vaktmester
sier: nå får det holde, nå er det nok
så hjem med dere nå
pakker svabergene inn
i grå tåkeskyer
fjerner gyllent svaiende korn
legger ut brun mold i rette striper
blåser bort lukten av sol og gress
tar sommeren ned
pakker blomstene inn i frø
sender fuglene avgårde
nå er det nok, hjem så
Nå spilles Catatonia - Don't need the sunshine
En tanke glemsel
Skjørheten i det hele. Silkepapirkonstruksjonene og våre nøye sammensatte avtalebøker. Et døgn er til ende. Et lett regn gjør at gatelyktene speiler seg sølvaktig i asfalten.
katakombene, hvisker du
lukten av støv
omtanken din når du
bretter skjortekraven min ned
og dine mørke sider
dine demoner og dine tvil
din rett til ditt liv
i silhuett er fjellene
dalene, de overfylte elvene mellom oss
vårt landskap
å elskede, kvelden vi klamrer oss til
Nå spilles Green day - Boulevard of Broken Dreams
Tromsdalstind i skumring
På tinden er det en liten gjenværende snøflekk. Og jeg tror ikke den blir borte før en ny vinter kommer. Det er kveld i Tromsø. Høst. Og jeg tenker at det jeg føler for deg er nettopp den snøflekken på Tromsdalstind. Noe som ikke forsvinner og som med en ny erotisk varm nær vinter skal snøen og alt det fantastiske du er dekke alt.
Nå¨spilles David Bowie - Starman
Ømt stryke kinnet ditt
De mørke tankene dine. Hvordan de plager deg, sliter og gnager på deg – gjør deg oppgitt, motløs og trist. Og hvor langt unna du er – hvor vanskelig det er å nå frem til deg for å støtte eller trøste. Vite hva jeg skal si. Slik at jeg ikke bare gjør det verre. Klare å gi deg noe annet og bedre å tenke på - noe som kan gjøre de mørke tankene mindre viktige.
Ditt ansikt er trett du ville helst sove
for alle timer og minutt synes brukt
Men bi litt min kjære, så kan jeg love
varme i dansens evighetsflukt
Trinn lette trinn over sjø og land
Toner av våren i blomsterprakthager
Barfot i gresset og igjennom sand
Du er alltid den vakreste - ung og fager
Og i valsens nærhet hviskes et navn
som til barnet og håpet trygt på fang
Og bruset til evig i min sterke favn
er englenes stemmer som synger din sang
Nå spilles Maria Solheim - Too many days
