Konfrontasjon
Det blir kaldere der du står. Temperaturen faller med minst ti grader, - den plutselige kulden gir deg gåsehud. Men når du ser i speilet skjønner du at du kaldsvetter av helt andre grunner. I duggen på glassets overflate er det mørke flekker. En figur trer frem.
Han ser med biter av glass - skarpe krystaller i et finfordelt forstøvet angrep, mikrokirurgiske snitt som kler naken hud til statuer av blødende granitt. Han griper de seende øyne med never av natt og former retina til små figurer og vrenger øyeepler til en lukket, sluttet sirkel. Tungen hans glir inn i de tause stemmer og borer seg gjennom lungeblærer, magesekk- suger marg fra ryggraden i jevn takt. Håret hans er langstrakte igler inn i blodårer,- ørsmå nervebaner søker fingertuppenes innside og forandrer blodplatene, endrer hemoglobin til lukten av spillolje. Han danser på død manns kiste til rytmen av likmarkenes tromming på trevirke og spikker seilløse båter av hjernebark.
Under deg, der foran speilet, er dalbunnen vissent gress, - fjellsidene er glattskurte rette vegger dekket av giftig dragesekret og toppene er skjult, - innhyllet i blågrå stofflighet. Og bak er flammene fra bål fyrt med ufødte barn og uskyldig dømte gråtekoner.
Han er den sorte ridder.
Han vokter den eneste veien ut.
Nå spilles Madrugada - Strange colour blue
Sommer er best
Sommeren i år har vært bra. Og noen ganger er det godt å legge seg ned i lyngen og bare ta det helt med ro. Så får man heller stå opp litt senere og bade i klart, varmt saltvann, og siden lage verdens beste fiskesuppe med masse hvitvin til som man serverer til en hel gjeng med hyggelige folk.
Nå spilles Kirsti Sparboe - En sommer er over
Oh such a perfect day
Det vil komme dager etter denne som bøkene du ikke har lest, ordene du ikke tror på, ansiktene du ikke husker. Det vil komme dager etter denne med tomme hender, - med skitne bygater dekket av is og brune øyne som ser rett forbi deg. Det vil komme dager etter denne fylt med ensomme lakener, smakløs ferdigmat, og rottens smygende stillhet der den kryper haleløs nærmere og nærmere. Det vil komme dager etter denne med de eierløse hundene, summing av ukjente stemmer på barer, puber, kafeer og avisenes overskrifter. Det vil komme dager etter denne dagen etter denne dagen og denne dagen og den neste.
Hvor har du vært? hvisker vinden.
Uoppfordret som en maur.
Nå spilles Lou Reed - Perfect day
For whom the bell tolls
Hinsides tilgivelse er det klokkeklang som sier ding – dong! Skulle vi drept flere eller tatt fanger - kunne vi ringt for andre enn oss?
----
Det begynte i det små kan jeg minnes, og samtidig dette gjensidige, opplevelsen av at dette var riktig, - ja at for oss var dette viktig og vi la oss ned på skinnene og ventet på toget. Mens vi ble bedre kjent.
Og du kjente meg som jeg kjente deg, som stivt kirkegårdsgress og strandpopler, som muggen ost og syrin, som katteskrik og lunkent brønnvann - holdt du hånden min og pekte på skyer og engler, på rovfugler og haleløse jetfly som styrtet i grasiøse spiraler og ga meg en følelse av dette moderne.
Gjør det meg kynisk? Er jeg uten følelser? Er jeg hip og grunn? Hundre tonn lokomotiv gir ingen svar.
Bare river deg vekk.
Nå spilles Johnny Cash - One
Duften av deg var sommer
Duften av deg var sommer lik den gode lukten når man gnir et eikeblad i hendene, - noe nylaget grønt og varmen i tidlige augustkvelder. En krysning mellom svaberg og gress, - forsiktig som sommerfuglenes umerkelige signalstoffer.
(og øynene dine)
Lydene og kvelden som lokket meg videre - pusten din, skrittenes gjenklang i bygaten og rytmen vi falt inn i - ny og velkjent på en gang. En fremmed bjeffende hund som begynt å logre og gjøre seg til da den så deg. Og bakenfor et trikkeplingeling vi begge tenkte kunne vært et klokkespill uten at noen sa det.
(skjønte du din makt?)
Og da sommeren visnet og det modne kornet ble erstattet med mørk tung jord valgene du tok, - spørsmål du ikke stilte. Så lett du slapp meg, som om jeg var en fjær eller et gulnet avispapir du bare tapetserte over.
(så myk huden din var)
Jeg legger hodet mitt ned i et uvennlig fang. En ny slags vinter varsles av rimets heldekkende kulde.
Nå spilles The Knife - Silent shout
Det er så mange ord
Det er så mange ord, - sommerfuglnettet vi prøver å fange dem med er for lite. I hodet er stemmer av tause voktere med sine vendte, anklagende rygger: Hvor er de ufødte barna? Kan ingen trøste dem, - ta dem på fanget sitt eller gi dem varm kakao?
Vi er et lydløst regn, en kald kappe av fragmenter. Vi har de sterkeste følelser og det mest uforløste tap. Vår sang er ikke musikk og våre skritt er ikke dans.
Heller ikke dette forstår jeg.
Nå spilles David Bowie - It aint easy
En vingeløs engel
Stemmen din er en hvit 1200 Volkswagen boble. Den modellen med en bryter ved gasspedalen for å setter over til reservetanken, men ikke den med delt bakrute. Stemmen din er en fortid som viskes ut, - kald om vinteren og varm om sommeren. Bensintank foran og motor bak. Alltid raskere i nedoverbakke enn oppover.
En glidende bevegelse i en fargeløs venstresving. Etterfulgt av et slags veiskille. Noe med skiltingen kanskje? En rød sirkel med en strek over; - som om noe var forbudt eller frarådet. Og veien forover er tåkelagt på en slik måte at 9 volts batterier blir for svake. En usikkerhet hyller inn alt.
Det er ikke sant. Ikke alle veier fører til Rom.
Nå spilles Lene Marlin - Unforgivable sinner
Ettermiddagsstund
Det kommer en svak damp fra kaffekruset. Utenfor må det ha regnet, fordi bilene sier svisj-svisj når de kjører forbi. Lyden er lettere irriterende, så jeg burde kanskje lukket vinduet. Men gulvet er for bratt, og hendene som kommer ut av kvisthullene i plankene hindrer meg. Og jeg tenker: De skjulte toner er ingen fuglesang.
Det suser ikke lengre
igjennom grønne skog
Ingen trofast bonde
pløyer lengre med sin plog
Fuglesangen tier
- solen er blitt sort
Alle små sekunder
har timene tatt bort
Håpet som jeg følte
er blitt en solnedgang
Minnene fra sommern
har vinterns etterklang
Jeg må tenke annerledes
Jeg må glemme det du er
- ikke se deg eller høre
glemme skogens alle trær
Jeg må atter finne veien
som er forhåndskjent og rett
Glemme stiene med undre
og din kjærlighetspalett
Så når du ser meg her i morgen
vil jeg trolig stirre ned
og med min bøyde nakke
vil alle lengslene få fred
Nå spilles Elisa - Come speak to me
Det var en gang
Det var en gang. En gang var det. Ikke to, men en gang. Ikke noe eventyr eller sagn. Ingen fabel, legende, historie eller fortelling heller. Bare en gang som var. Og da den forsvant var den ikke mer. Bare en gang som ble borte og var en gang.
Nå spilles Vømmøl - Vømmøldalens siste vår
En sakte vals
Det uskyldigste av kjærtegn, en liten vennlighet – eller bare en slags oppmerksomhet. Uten krav eller motiver – ingen forventning om gjengjeld eller belønning. Uselvisk. Uegennyttig. Det uskyldigste av kjærtegn fra en åpent hjerte.
Mye senere – utforsking av grenser; - de viktige grensene. Grenser for ekstase, grenser for nærhet, grenser for ikke-verbal kommunikasjon. Timene med hud, timene med tung pust og sekundene du forsvant til ditt hemmelige sted – igjen og igjen. Og grensene som forsvant – erstattet med noe evig, stort, ubegripelig, ulogisk, vakkert.
Vi har en tryllekunstner i oss. En som kaster en due opp i luften og står med en bukett blomster i hendene. Eller ingenting. At duen bare forsvinner.
Fordi jeg ikke kan se er jeg blind.
Nå spilles Siouxsie and the banshees - Peek-a-boo
Varme dager på Hovedøya
Det er få ting som kan måle seg med sommer-Oslo. Særlig når det er slik som nå med varme lange dager. Det er kanskje det at det er så mange trær i Oslo at det blir en så fin sommerby. Grønne svaiende blad i vinden, - som gir både skygge og en fin musikk i luften.
Men først og fremst er det øyene utenfor Vippetangen som er det største pluss med byen. Etter en kort båttur (som ikke koster noe om man som meg har ukeskort) er man i det reneste ferieparadis. Så kan man bade, nyte medbragte baguetter og en pils og bare kose seg. Det er litt vondt å gå ut mange steder på grunn av blåskjellskall, men når man først er i vannet kan man ligge der å duppe av hjertens lyst. De siste dagene har det vært slik at man må dykke ned for å bli avkjølt - overflatevannet må ha vært minst 25 grader.
Av alle byer så velger jeg meg Oslo om sommeren.
Nå spilles Jokke og valentinerne - Sola skinner
