torsdag, juli 20, 2006

Så lenge motvinden gjelder

Du tar feil. Det finnes ingen steder å gjemme seg, - ingen unnskyldning inneholder nok kraft eller mening eller innhold. Det er i hjertet mitt jeg vil ha deg. Et sted som bare er ditt og hvor du er trygg. Hvor du ikke tenker på flukt eller å rømme.

En gang spurte en ung gutt om veien til vannkilden. Jo det er den veien - og så tar du til venstre ved det brukne treet. Gutten fulgte veibeskrivelsen og riktig nok stod han snart ved brønnen. Men, tenkte han, - jeg er ikke tørst - jeg har bare gått meg bort.

Det er i motvinden det er tungt. Det er da du kjenner at naturen har andre planer med deg. Det er da du fryser.

Nå spilles Imperiet - Kickar

torsdag, juli 13, 2006

Tromsdalstind i regnskyer

Snart er det midnattsol her, men det vil ingen kunne se på grunn av skyene. Men de ser jo at det er lyst da. Og det er litt det dette handler om - å vite at noe er der selv om man ikke kan se det.

Du sa en gang at jeg kysset deg for lite. Og det var sant. Jeg gjorde det for lite. Og i hvert fall mye mindre enn jeg skulle ønsket. Det var mange andre ting jeg ikke gjorde nok av også. Det tror jeg. Men det med kyssingen stikker likevel dypest. Huden din var så myk. Leppene likeså. Myke og glade - jeg ble i hvertfall glad inni meg når vi kysset. Eller glad blir litt feil; - det var mer som å få et knyttneveslag i ansiktet eller en stekepanne i hodet - det var så livgivende virkelig at jeg følte at jeg fantes til. At blant seks muilliarder mennesker vandret jeg midt i blant dem. Fordi vi kysset. Eller du kysse meg eller omvendt. Vi gjorde det for lite. Det skjønner jeg nå.

Du er så ubeskrivelig begavet. Du skiller deg ut ved ditt talent. Nå er jo det noe mange bemerker, men det er ikke det jeg mener. Jeg tenker ikke på flinkheten din. Jeg tenker på hvordan du hele tiden klarer å forstå fordi du ikke later som om ingenting betyr noe. Det er noe inni deg. Noe som virker. En evne til å holde minnene fast selv om de er uten kommersielt potensiale og ofte både vonde og ydmykende.

Akkurat nå sitter en hvalross på iskanten. Når jeg skriver dette snur den på hodet og glir ned i vannet. Som om den skulle vært oppdaget.

Nå spilles Santana - Black magic woman