Noe skjult eller stjerneklart
Det er kanskje en viss symbolikk i måten ting tilsynelatende går i sirkler på. Men om man tenker på det – selv om årstidene kommer og går – så raser planeten vår og hele vår galakse mot en kosmisk yttergrense der det står en liten grindagutt ved veikanten og venter på sine 5 kroner. Hvis man tenker på det, men det er jo ikke sikkert. Og vil man i distraksjon lete i lommene etter småpenger når han smilende bukker, med sixpence’en i hånda, og åpner grinden. En symbolsk monetær handling i overgangen mellom det kjente og det ukjente.
Symbolikk er et kodespråk. La en trane stå på en fot mens den tålmodig venter på at en frosk skal komme tilstrekkelig nær være et eksempel på det. En ikke-verbal handling, men likevel ladet med symboler: Trane, frosk, tålmodig venting. Men kryptert. Et kodespråk.
Din anklage kan være at jeg har glemt å tenke på deg. At jeg tenker symbolsk, men ikke på deg. Vit at ingen motbevis skal fremmes ved en slik tanke. Slik det er noe symbolsk ved hvordan lyden av skjørtet ditt er kolossal enda jeg tror du (men vet ikke) er buksekledd i dag
Sannheten er noe midt i mellom. Der den alltid er.
Nå spilles The Knife - Neverland
Tre nøtter for...
Fordi det er den dagen i dag, snur jeg ryggen til og kaster tre eikenøtter over skulderen mens jeg hvisker lavt slik at ingen kan høre:
For den første nøtten vil jeg ha en verdensomspennende bølge av vennlighet som strekker seg helt inn i det vi er sikrest på og hater mest slik at vi kan snu oss mot noen vi overhodet ikke kjenner og tenke at, - jo, jeg kjenner deg litt likevel.
Den andre nøtten vil jeg kaste inn i fremtiden slik at det blir en varm og lang sommer hvor det er mulig å bade til langt ut i september, og vi lusker oss inn i buskene på Hovedøya og skaper en helt egen verden bare meter fra der de svir røkte sommerkoteletter på engangsgriller og glemmer å smøre seg inn med solfaktor.
For den tredje nøtten vil jeg ha en kurv med snille ord som samtidig er koden inn til de lukkede rom hvor hemmelige og vidunderlige ting skjer.
Men det er klart, noen varme sokker hadde jo også vært veldig praktisk nå vinterstid.
Nå spilles Imperiet - Kickar
The unreal thing
I går ble jeg stoppet av en høflig ung mann på gaten som viste meg en rekke bilder fra ulike reklamekampanjer, og jeg skulle da svare på hvilke jeg gjenkjente. Til min store forbauselse klarte jeg bare 1 av 10. Forbausende fordi reklame i det offentlige rom er noe som irriterer meg stort, og jeg har hittil innbilt meg at jeg er flink til å legge (negativt) merke til det. Men altså er det vel slik at jeg mest irriterer meg uten at jeg helt tar innover meg det som irriterer. Overfladisk om du vil.
Når sant skal sies er jeg nok ingen god forbruker. Det er få ting som klarer å mobilisere ”må ha”-hormonene mine. Unntak finnes dog, som når det kom meg for øret at Joakim Thåström skal ha konsert på Rockefeller i morgen. Slikt er må ha. Det er klart.
Nå spilles Imperiet - Du ska va president
De hvite tangentene
Jeg ble bedt om å hente vann. Så jeg gikk ned til bredden og fylte melkespannet helt opp, - jeg måtte vasse ut til midt på leggen for å få det til. Det ble kaldt og vått, - vannet rant inn i skoene og buksen ble gjennomtrukket. Da slo det meg at dette ikke ga mening, - at dette var feil. At vannet i havet er for salt, og sangen i hodet er to oktaver for høyt. Når vi så legger til at den tynne jernbøylen til spannet ble påfallende ubehagelig på grunn av den økte vekten, blir det ikke noe annet enn en handling.
Likevel bærer jeg spannet tilbake og lytter oppmerksomt og interessert når jeg overhøvles fordi jeg har hentet sjøvann istedenfor ferskvann. Jeg nikker smilende og gjenkjennende til begreper som ”idiot”, ”dust” og ”slask”.
Alt er vann, sa Thales. Og det kan godt tenkes at han hadde et velfundert poeng. Men alt vann er ikke vann. Det er der problemet ligger.
Nå spilles Klovner I Kamp og Odd Nordstoga — Syng
Et lite steg for mennesket
Han ser annerledes ut. Det er blitt en spenst i måten han går på. Han har fått et steg (kan man si steg? – det er en slags besluttsomhet, en selvsikkerhet, noe rolig og målrettet ved det). Jeg hilser og sier han ser forandret ut, - hvorpå han smiler og sier:
”Det er fordi jeg lever som om jeg allerede er død.”
Litt overrasket over denne uventede starten på en samtale ser jeg nok temmelig forvirret ut, og han fortsetter:
”Visste du at det er en mur? En mur bygd av steinblokker hvor barna har tegnet figurer av alle de dyrene som ikke eksisterer? Fargene og formene har fanget noe skremmende, - en slags grunnleggende frykt. Men det mest bemerkelsesverdige ved muren er at den ikke har noen åpning eller port. Den er lukket. Er ikke det fantastisk?”
Så snur han seg og går nedover det snødekte fortauet. Med den samme spenstige gangen, - det samme besluttsomme steget. Og det er det siste jeg ser av han.
Nå spilles Animal Alpha - Deep in
Snublende nær noe stusselig
Inni hodet er det en som er sliten og andpusten, og som kjenner at det verker i musklene. Han går tungt i motbakke, og jeg tenker at dette er meg. Og halsende bak kommer erkefienden, - den som kan forandre meg til noe jeg ikke vil være. Og om han innhenter meg vil det være for sent. Det vil være over.
Han heter likegyldighet. Og han er tett på. For tanken jeg tenker akkurat nå er: Spiller det noen rolle?
Nå spilles Martha Wainwright — Factory
2-års bursdag
I dag fyller denne bloggen to år. Kanskje ikke noe stort jubileum i mange henseender, men noe som kanskje bør markeres litt likevel. Ikke veldig originalt, men hvorfor ikke sende på nytt det første innlegget som stod way back i 2004:
(Sag i versemakerverkstedet)I mitt versemakerverksted
mangler jeg en sag
Til å sage over tunge vers
og gjøre natten om til dag
For kanskje med litt solskinn
vil du smile nok en gang?
Gi varme inni magen min
og fylle livet mitt med sang
Mange vil trolig legge merke til at dette er et (slags) dikt, og det er ikke bare klarsynt, men også helt riktig observert. Diktet handler om at det finnes triste og leie ting i verden, men at det også finnes muligheter for å være glad og å smile.
En fin tanke, synes jeg. Ikke bare som en jubileumstanke, men også noe som passer på en fredag.
Nå spilles Heather Nova - Winterblue
