tirsdag, januar 24, 2006

Kl. 21:34, svak bris fra nordøst

Sannsynligvis, sier du. Og dette relative begrepet drysser ned på jorden lik en glemt avtale – i store tunge snøfnugg dekkes landskapet så langt man kan se. En hvithet som er noe annet enn fargen hvit – og mer langtrekkende. Onde tunger, de som nekter å gi noe av seg selv, vil kanskje kalle det for en engleaktig hendelse. Noe som kan sammenlignes med å bli strøket over pannen med en myk fjær eller å kysse noen som akkurat stiger opp av havet og smaker salt og livsglede. Men de andre, la oss kalle dem druider eller rett og slett vanlige mennesker, vil se dette utsagnet som en fordekning av noe. De vil gjennomskue den hule og falske likheten mellom sannsynlig og sannhet.

Lite trolig, tenker jeg. Men kysser deg likevel, - enda du ikke har badet.

Nå spilles Katie Melua - Learnin' the blues

fredag, januar 13, 2006

Hva gjør vi nå, lille du


I går passerte vi midten av primstavens vinterside. Det går mot lysere tider. En deilig tanke å tenke – at lyset kommer tilbake og at det skjer en gjenfødelse. Det gode som var skal komme tilbake, og nye – hittil ukjente – gode ting skal slutte seg til flokken av øyeblikk som utgjør våre liv.


mine ord er uten ekko, skrevet
i sand er bokstavene vasket vekk, glemt
er alt fjernet

mine håp er uten glede, i latterfuglens
toner er bare skuespillet, fasadens
hvitkalkede lesking er sprukket

mine skritt er plantet, landet bak er
delt av stiens usynlige linje, umerket
er stedene jeg visste

et slags senit, i bølgetoppens skum
som øyeblikket når lynet treffer bakken

i dette punktet elsker jeg deg

Nå spilles Portishead - Mourning air