Livet er fullt av de underligste ting
Det er en sammenheng. Det finnes en forbindelse. En bro. En viadukt. En fortøyning som går fra båten og til land. Slik det finnes en linje fra meg til deg. Noe vi ikke vil gi slipp på, Noe vi ikke er villig til å kalle meningsløst eller forfeilet. Det er en sammenheng. Men fordi vi blander sammen det enkle med det innfløkte er denne sammenhengen ikke alltid like lett å se.
Jeg har stor tro på deg. Og det er ikke over før den tykke damen synger.
Livet er fullt av de underligste ting
Når lyset er slukket, og alle reist hjem
og mørket er stort som døden
så dukker det plutselig en stjerne frem
Den lyser på steder jeg ikke har sett
til tross alle reiser til fremmede land
Og stjernens geysir har solens kraft
- gjør vin av det mørkeste giftige vann
Og døden forsvinner i lystrålens prakt
en som sa og en som ga, livet tilkjenne
Det hele er fabel og subtilt lignament
Og urmoren er deg, Dyril – du er henne!
I dette grenseland mellom ånd og kropp
Hvor meningen skal skapes – livets baldakin
Hvor vampyrer, demoner og troll skal fordrives
er dette den rareste ting - At du vil bli min!
Nå spilles Madrugada - Strange colour blue
En midtsommernatts drøm
Du legger hodet ditt i fanget mitt og sier du vet om et sted der hjorten ikke skytes der du kalles Evterpe og forteller om hvordan det er når vinden tar tak i dragen og den svever mens den lange halen bukter seg i gatene ned mot havnen og om båtene som er fortøyd til landligge fordi tidevannet oppfører seg utenfor sin månesirkel og er strandet som store hvaler der de sender ut lavfrekvente sanger på tvers av verdenshavene slik dine øyne er verdens øyne og håret ditt kiler meg i håndflaten når jeg stryker hodet for liksom å tilfeldig komme bort i øret ditt og spørre om du hører mens du bøyer hodet ditt litt bakover i fanget mitt slik at du ser meg og jeg ser deg slik du ser meg inn i øynene og at jeg rødmer og sier så dumme dumme ting uten at det gjør noe tolker jeg smilet ditt til å bety for meningen er viktig ikke bare hvordan det fremføres men det som kalles for ikke-verbal kommunikasjon – en ide du liker – og derfor smiler vi begge fra øre til øre. Men det er jo etterpå da.
Nå spilles Ulrika Malm - Butterfly dress, versjon 2
Et annet ord for vakker (enn vakker)
Den blå himmel. Dagen er snart på sitt korteste. Solen gir ingen varme – til tross for at den har noe dypere gult ved seg. Det er en sammensmeltning av fenomener. Lys og kulde, - fargene nesten som ild. Et vendepunkt, om du vil. En paradoksal varsling av vinter.
Du imponerer meg. Mest fordi du strekker deg.
vi er fanget i en nåtid, alltid
er vi nærmere enn våre egne tanker
inni hverandre er vi utenfor oss selv
i et fossefall – i bølgeskummet
i en passerende evighet, er vi
noe fullstendig, noe som føles riktigere enn
å puste eller hvordan hendene griper om koppen
eller glasset eller noe ugripelig
kan man leve et liv? spør du
ryggen din er et manifest av avstand
skuldrene dine er løftet
i en anspenthet du er klar over, en avskjed
eller noe fortiet, en fluktrute du planlegger og gjennomfører
i en sorg som er stor og dyp eller en fortelling
du kaller eventyr
uten ord sier jeg
holder deg helt tett inntil og kjenner hjertet ditt slå
i brystet mitt kysser jeg deg
slik du kysser meg
Nå spilles Ulrika Malm - Another word for beautiful (than beautiful)
Litt over null
Skaden i foten gjør vondt. Også venstrebeinet verker fordi det må bære det meste av vekten. Det er glatt. Himmelen over er en midtvinters eksplosjon i farger fra oransje mot rosa. Det er ingen andre mennesker. Ingen som så fallet, kom med velmenende medfølelse eller påtvunget bekymring. Det er ingen vits i å snu. Det er like langt frem som det er tilbake. Det går en slags kalkyle gjennom hodet. Hvor er den nærmeste t-banen eller trikken. Stiene og skogsveiene bretter seg ut i hodet – blir til avstand og bakker som går opp eller ned. Isen som en ukjent faktor. Noe man må ta med i betraktningen.
Skjønt et nytt fall virker nesten utenkelig. Det er en ny forsiktighet. Et fokus på det å ikke skli, miste balansen, bli overrasket. Smerten til tross, så er det en form for ro. En egen rytme. En pust som speiler seg i lyden av nølende skritt.
Det er litt over null. Kaldt kan man ikke kalle det. Jeg leter etter et ord for det.
Nå spilles Gasolin - Hvad gør vi nu, lille du
Søndag ettermiddag
Griper tak med begge hender. River arket i to. Med en sakte, men jevn bevegelse. River de to delene videre i fire nye deler. Og igjen. Og igjen. Helt til det hele bare er små biter.
Så kastes bitene opp i luften. Vinden tar tak og sprer dem utover sjøen. Et lite øyeblikk er det et mønster, et utydelig bilde før de synker. Og blir borte.
Nå spilles Johnny Cash - One
Ikke skyt pianisten
I dag er jeg nervøs. Jeg skal frem foran to hundre mennesker og opptre. Samtidig er det også noe jeg gleder meg til. Jeg har en rolle å spille – noe ved meg som ikke er meg likevel, - en sorg jeg kjenner men som ikke er min egen. En glede jeg kan fremføre og ikke forpliktes av. Si ting jeg mener uten at noen kan diskutere det eller stille spørsmål.
Samtidig katastrofen. Ord som forsvinner. Det pinlige øyeblikket. Gulvet som – mot alle ønsker – ikke åpner seg og sluker en. Det pirrende ved undergangen. Det fristende og forlokkende. Nederlaget – tydelig for alle å se. I lyskasteropplyst avsløring. Naken. En taper.
Det selvopptatte element. Det selvbevisste. Selvjustisen.
Nå spilles The Band - Atlantic city
Nedlatende sjokkert
Det er deilig å klyve opp på pidestallen i blant. Nå vil jeg (med en irettesettende pekefinger og nedlatende holdning) la meg deilig sjokkere av medias overfladiskhet: Hva er nyhetsverdien i at
Idol-Kurt har eller ikke har fortalt en journalist at han så noen fotballspillere på pub? Og når de samme journalister, den fjerde statsmakt og disse voktere av samfunnstopper, rødmer og ser ned på sine sko, kommer jeg med punchlinjen: – Hva er meningen med at den samme ikke-nyhet følges opp med oppslag etter oppslag i det vide og brede – med
landslagssjefer, managere og tilfeldig forbipasserende?
For de som trenger mat til
konspirasjonsteorier – litt senere samme høst ble den nenvte pub/utested stengt på grunn av både rotter og kakelakker på kjøkkenet. Tilfeldig? Neppe.
Nå spilles John Lennon - Imagine
Nærhet er et sverd
Nærhet er et sverd. Det kan enten hugge vei gjennom jungelen eller skade deg, kveste. Ønsket om nærhet smaker veldig likt ønsket om lykke. Men det er frykt der også. Frykt som står som en ildsprutende drage mellom deg og nærhet. Er det derfor det er så vanskelig - at vi er redde?
du er fergen som glir fra kai
jeg er alltid for sent ute
i møte med havet
er morgentåkens kaos
du visker meg ut
etter fast rutetabell
Nå spilles Kent - Dom som försvann
Ord som speiler seg i havet
Setninger fra en fin tid. Ord lik små blomster eller hvordan solen speiler seg i havet og lager en sti av gull helt ut til horisonten. Jeg bøyer meg mot øret ditt og hvisker svakt ett av dem: Lilit.
Lilit er urkvinnen, den første kvinnen som ble skapt – eller slik det står i 1. Mosebok 1,27 – ”Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem.” Men Lilit ble sviktet av mann og Gud. Det kan være de ble redd for det kvinnelige ved henne. Eller kanskje Gud så at kjærligheten Adam følte overfor Lilit var sterkere enn alt, - at Adam og Lilit sammen var en kraft selv sterkere enn han selv? For Gud tok et ribbein fra Adam og kledte det med kjøtt – og som det står i 1 Mosebok 2,22 – ”Av det ribbenet Herren Gud hadde tatt fra mannen, bygde han en kvinne, og han førte henne bort til ham.”
Men Eva var bare en konstruksjon, og jeg liker å tenke at Adam gjorde alt han kunne for å bli kastet ut av Paradiset. Eplet og alt det der var bare en plan for å slippe ut - ut til Lilit. Og vel ute opplevde de to kjærligheten sammen. Det er visse indikasjoner på dette i folketroen - i følge norrøn mytologi ble dette opphavet til huldrefolket, mens jødene ser på henne som en kvinnelig demon og stammor til de underjordiske. Lilit hvisker jeg i øret ditt.
If I am the storm if I am the wonder
will I have flashlights nightmares
sudden explosionsNå spilles Kjøtt - Gleder meg til år 2000
