Kall det gjerne fiksjon
Det er mørke skyer. Vi er i ferd med å miste noe, og i begeistringen over nye lekre retter, eksotiske reisemål, spennende og uprøvde samleiestillinger ser vi det ikke. Vi tror noe vi blir fortalt, men det gjør det ikke mer sant. Det er retorikk og folkeforføring, og det at vi danser på vår vei mot stupet gjør ikke stupet mindre høyt eller mindre dødelig.
- - - - - - - -
to kryssende dødsfall
og en vei som ligger så stille
at du ikke ville tro det
slik du har vanskelig for å tro andre ting
- det skyldes din trang til å beskytte deg (dette vet du)
og når virkeligheten skriker inn i ansiktet ditt
tror du at trikken er forsinket
eller at melken er sur
eller at epler er noe som faller til bakken
la oss rekapitulere, la oss
ta det en gang til, la oss
ta det en gang til så alle kan følge med - sakte om du forstår:
du har bind for øynene
og putter hendene dine ned i en grotte av kravlende lyder, og du tenker at dette
- dette du nå har hendene nede i
kan være helt likegyldig eller
det vidunderligste mirakel
likevel gjentar det seg - du glipper:
dette er en illusjon, dette
er en bøtte med edderkopper
som slett ikke vil meg vel, som ikke
kjenner meg slik de vennlige
kan se meg langveis fra
(en jente (hun hadde langt brunt hår) kalte det
fyrtårn, hun hadde kommet inntil kinnet ditt
og hvisket: du er et fyrtårn, du sender ut signaler
du forteller skip i mørket, som meg, om hvor det er skjær
bare det at du er skjæret
det er du som er grunnstøtningen
virker det jeg sier fornuftig? hun hadde langt brunt hår
derfor hørte du aldri på henne - jeg mener)
DET er moment i to biler som møtes. DEN ene er tyngre enn den andre, og i vridd metall er dette
noe håndgripelig og målbart. DETTE handler ikke om deg. SLIK fysikk ikke handler om tilgivelse.
dette handler om å skrike
dette handler om å lytte
Nå spilles Jem - They
Utsikt ved fjorden
Det er en snor mellom havet og himmelen. En liten glipe av lys mellom det dype blå og det overhengende grå. Dette er timen etter eller timen før. Et fastfryst bilde av noe som er for sent eller uunngåelig. Et barneskrik. En gammel manns hoste.
Du tenker: ”Det er på tide å reise seg”, og griper tanken i samme sekund som en forklaring eller en metafor. Men du forblir sittende. Noe stikker i hodet, og du merker at det senker seg en tristhet inni deg. Lik et minne om en elskerinne du ikke helt klarer å huske eller slik en plutselig kulde gjør deg oppmerksom på at høsten er kommet.
Det er på tide å gå. Men stegene uteblir. Steinen er den samme. Kulden likeså. Et åpent vindu slår urytmisk mot karmen. Men også dette er noe du ikke hører. Du hører bare et barneskrik. En gammel manns hoste.
Nå spilles U2 - With or without you
Når vi snakker om høydepunkt
Det har vært fine uker. Først med telt og stor (og tung) oppakning til
Kvænagenvidda på grensen mellom Troms og Finnmark. Fiske og storslått natur så langt fra folk det vel er mulig å komme her i Norge. Være sammen med gamle venner og igjen føle på det gode vennskapet fra tiden før alt ble ansvar og mas. Drikke whiskey ved et leirbål og snakke sammen til natt går over i dag. Det hele med nennsom belysning fra midnattsolen. Og på vei tilbake – Lyngsalpene i all sin prakt. Storslåtte fjell som kommer rett opp av havet. Og jeg tenker det er sant det Rolf Jacobsen sier –
Det meste er nord.
Og rett fra fjellet til
Buktafestivalen i Tromsø med band som Cato Salsa Experience, Madrugada, The 5, 6, 7, 8’s, Soundtracks of our lives, Minor Majority, WE, Ralph Myers & the Jack Herren Band, Phoenix og Supersuckers. En fantastisk konsertopplevelse midt i ungdommens landskap.
Og i kveld er det U2 konsert. Det finnes gode ting i dette livet. Også.
Nå spilles Lilyjets - Going blind
En kald chablis
Du har en forkjærlighet for vin. Derfor er jeg begynt å bestille det når jeg er ute. Til og med hvitvin har jeg begynt å drikke. Dessverre husker jeg ikke så godt hva det er jeg skal spørre om når jeg bestiller, eller om vinen skal være varm eller kald. Om du hadde kommet inn ville jeg spurt om du også ville ha. Jeg tror det er derfor jeg bestiller vin – for å spørre om du også vil ha.
Noen ganger er avstanden for stor. Om en lege hadde undersøkt meg ville han sagt at tilstanden er ustabil. Og jeg hadde nok skålt og nikket bekreftende. Men tankene mine hadde vært et annet sted. Der de pleier å være. Husker du hvordan solen skinte i de fine lyse krøllene dine? Nei, det gjør du jo selvfølgelig ikke.
Jeg tror det regner. Eller så er det et helikopter over her som forsøker å slokke en skogbrann. Men mangelen av skog gjør vel det lite trolig. Skjønt sikker kan man vel ikke være?
Jeg tenker jeg tar en til. Hva vil du ha?
Nå spilles The Kinks - Sunny Afternoon
Holde fast ved
Dette er ikke til deg. Jeg vet du vil føle deg truffet av dette, men det er ikke deg det gjelder. Det er en annen, og ingen anklage mot deg. – selv om du kanskje leser det slik. Jeg vil holde fast ved det gode i deg. Holde fast ved at det er viktigere enn alt annet. Så selv om du tror at jeg tenker på deg på en dårlig måte, så er det ikke slik det er. Og du vet at jeg liker mennesker med feil – det har jeg fortalt deg før, husker du? Det er viktigere at mennesker har feil enn at de er perfekte. Og glem ikke at mine misgjerninger både i styrke og antall nok overgår dine om vi skulle sette oss ned og ta et overslag.
Jeg er glad for dine feil. Og er veldig veldig glad for det gode i deg. Fordi
som påfuglfjær glidende over
månelandskap av fortid er dine
pust inn til steder i mitt hode
jeg trodde var for evig på baksiden
av dit solen når eller fastskrudd i et
punkt der regnbuen aldri treffer en
gryte så tom for gull at det ikke
en gang er et minne om noe
forgylt eller en karpe i en ikke
eksisterende japansk hage ustelt
gjennom generasjoners keiserdyrkelse
eller noe annet utenpå som tar
styringen
og i usynlige farger fra viftens
fremogtilbake vuggende bevegelse
slår det meg:
det er dette ene livet vi har
Nå spilles The 5, 6, 7, 8's - (I'm sorry Mama) I'm a wild one
Og solen går sin gang
Jeg venter.
Flyet jeg sitter i er av typen Avro RJ85, - et ganske lite firemotors jetfly. Utenfor Brussel flyr vi inn i en kraftig tordenbyge. Som mange andre må vi vente på å få lande, og vi blir liggende og sirkle. Det er store lufthull i bygene, og flyet detter pustelig i en brå, svakt sideveis bevegelse. Flyvertinnen mister balansen og går i gulvet, men klarer å karre seg opp i et ledig sete og spenne seg fast. Jeg venter. Jeg griper glasset i luften. Det er fortsatt halvfullt med vin. Jeg ber om en til. Flyvertinnen, som sitter fastspent, ser spørrende på meg. Verden er en opprørsk berg-og-dalbane, og lyses opp i korte glimt når lynene flerrer forbi flykroppen. Litt senere sitter jeg i lett regnvær nederst i rue Grétry. Jeg venter. På en tv i et hjørne spiller Brasil mot Argentina. Jeg bestiller en Cola-light jeg lar stå urørt. Hotellet er ikke langt unna. Brussel er varm og klam.
Jeg venter.
Det er tungt å puste; - det kommer ikke nok luft ned i lungene. Stigningen er bratt, og toppen virker uendelig langt unna. Sekken føles tung. Fokuserer på å holde tempoet oppe, men jeg er utrent og uvant med å gå i terreng. Drikker det siste av vannet, hører en bekk litt lenger frem. Jeg venter. Bekken er dekket av snø. Men ser en annen litt lenger opp. Veien ned tar hardt på beina. Særlig går det ut over knærne. Det er grus i stien og jeg faller flere ganger.
Jeg venter.
Vannet er behagelig. Jeg dykker med åpne øyne. Svømmer ned til bunnen – det er kanskje tre-fire meter dypt. Der blir jeg liggende til det begynner å dunke i hodet. Over meg flyr en måke. Jeg venter. Første båt tilbake er full, så jeg må ta neste. Det slår meg at det er sommer, og jeg er ergerlig på meg selv for at jeg ikke har kjøpt sandaler enda.
Jeg venter.
Nå spilles Julee Cruise - I float alone
Trollheimen
Trollheimen overgikk forventningene. Jeg gikk den såkalte ”trekanten” fra Gjevilvasshytta til Trollheimshytta og så videre til Jøldalshytta før turen gikk tilbake til utgangspunktet. Var en dag ekstra på Trollheimshytta og gikk opp på Snota. Været var rett og slett fantastisk, og det var såpass tidlig at det ikke var så mye som en liten mygg å se. Ruta er noe av det mest varierte jeg har gått i fjellet, med mange høydepunkter både i forhold til dyreliv, flora og panoramautsikt.
Oslo viser seg forøvrig fra sin mest sommersjarmerende side om dagen. Badetemperaturen er godt over tyve, og kveldene er varme og linne. Det er godt med sommer. Det er sant.
Nå spilles Marion "Raven" Ravn - Break you
