Noe jeg vil gjøre oppmerksom på
Jeg tenker at du ikke kler rosa. Likeledes som at du i turkis nesten er til å spise opp. Jeg har også lagt merke til at småfuglene er blitt stillere. Eller så er jeg ikke lenger så oppmerksom på fuglesang. Jeg har sagt opp avisen. Ikke for noe annet enn å fremtvinge en forandring. Av samme grunn kjøpte jeg et femliters spann med lyseblå maling, men jeg er blitt litt i tvil så det står fortsatt uåpnet i gangen. Kan hende jeg bærer det ned i kjelleren. Vet ikke riktig. Det virker ikke som det er så viktig lenger. Hva jeg spiser? Vel, jeg mener å huske at jeg forleden kjøpte en rå kylling jeg renskar, og at jeg kokte kraft på skrotten. Men det kan også ha vært noe jeg har sett på tv, eller lest i avisen. Nei, forresten - jeg har sagt opp avisen, så det er nok mulig jeg gjorde noe med kyllingfileten, og at jeg har brukt kraften i en suppe eller risotto.
Jeg har forøvrig fått meg en ny venn. Også hun er innbilt, men nå er vi i hvert fall tre.
Nå spilles The Kinks - Sunny afternoon
Sangen havet synger
Noe som er sådd, - noe ikke til å glemme. Det er i måten du ser bort på at jeg forstår. Du vet med deg selv at det er noe der som aldri forsvinner, men som blir gjemt der dypt i inni deg med dine andre hemmeligheter. Blant dine gleder og det du frykter. Slik du gjemmer på sangen havet synger, eller det lille øyeblikket av panikk når du stuper ut i bølgene.
Men jeg tror ikke det er de lange timene med elskov; - ikke dette mellomrommet hvor du vil holde på den vektløse følelsen for bestandig samtidig som din lengsel etter forløsning blir en slags indre galskap. Det er ikke det – selv om det er kjernen i dine drømmer og det du husker.
Det er nærheten du opplevde som har forandret deg. Fordi du har opplevd den er du en annen. Det er blitt ett ”før” og et ”etter”.
Og når du nå ser bort, har jeg ingen tilgivelse i meg.
(bokstaven g)
i det siste har jeg tenkt og tenkt
men kommer ingen vei
jeg tenker tenker bare på deg
jeg er fylt av en gåte
en helt ukjent beven
en sorgfull galskap som ikke vil gråte
og hører jeg pikestemmer eller
rett og slett ser en g
så isner mitt blod som frossen sne
og koker i samme sekund
en fugleskremselmaske
til å jage tanker vekk
er mitt juleønske
og samtidig - mer enn noe annet –
ikke det!
Nå spilles Travis - Sing
Miles to go and promises to keep
Et nytt år. En ny kalender med dager som skal krysses av. Eller muligheter man kan omfavne og samle på til det nærmer seg en ny nyttårsaften og si: Dette var et godt år.
Det er en forvirret tid vi lever i. Årstidene er i villrede. Nyhetene er foruroligende. Sjøbunnen vrir seg og polisen smelter. Tregrensen kryper stadig lenger opp på globusen, og de gamle eskimoene har et bekymret blikk i øynene når de speider etter isen, etter selen.
Det er noe som ligner på å miste sin hensikt. Et voksende gap inni en hvor det er noe truende og annerledes som vokser og vokser.
Det er hvileløse turer i folketomme gater. Det er en siste jakt. Jeg leter etter øyne som ser det samme som meg.
Nå spilles Green day - Boulevard of broken dreams
