Ettermiddagstur til Vestre Gravlund
Det er en slags hverdag. En tilstand der timene følger hverandre umerkelig. Hvor dagene er blandet sammen i en grå masse av eksistens, - slik våren er borte og sommeren er det.
Jeg er begynt å våkne tidligere. Plukker opp avisen utenfor døren og leser forsiden – som om jeg ventet på en nyhet eller en forklaring. Studerer bildene – gjerne ansiktene på dem som står litt i bakgrunnen, men de gir ingen svar.
Om ettermiddagen er det begynt å bli mørkt. Høsten må være her. Eller kanskje vinteren. Trærne i Frognerparken var nylig gulgrønne, nå ligger de fleste av bladene på bakken. Det er en ny nakenhet i parken. Og en kaldere vind.
fingrene glir inn i steinen
når jeg stryker tungen min
mot engelens ravnevinger sitter den fast
graven din er et hav bortsett fra dette ene
døden er for stor for meg
eller de gangene du hadde skumringsstriper i håret
og svevde lik en dansende kinesisk drage og jeg
var det eneste som holdt deg til jorden
---
byen har ingen fordommer, den godtar også dette
trafikklysenes gjerning, trikketidene, menneskene
som stopper ved butikkvinduer
jeg kunne si noe om å være uten deg
det er jeg sikker på
Nå spilles Iggy Pop - The Passenger
En lammestek til begjær
Lammestek er ganske godt. Stekt (på en seng av løk, gulrøtter og paprika, og med hvitløk og rosmarin stukket inn i kjøttet) helt til det luktet lammestek i hele rommet. Og med råstekte poteter til, og en kremet kantarellsaus. Samt smørdampede ferske rosenkål og en god rødvin. Da snakker vi om noe som legger noe formildende over fenomenet høst. Som står til trærnes gulrøde fargeprakt og den kalde klarheten høstvinden har.
Et måltid som varer lenge, stearinlyset som brenner ned. Døsigheten av god mat og vin. Varm hud og sakte pust.
Nå spilles Gåte - Sjå attende
Place your bets
Bush ligger best an til å vinne valget i følge engelske bookmakere. I den forbindelse ble en av dem intervjuet av
NRK, og fyren sa: ”The odds for Bush to win is 7/4. That means if you bet 7 pounds, you win 4 pounds back”. Det synes jeg var underlig sagt. I praksis så vil jo det si at man betaler 3 pund for at Bush vinner? Er det ikke da bedre å ikke vedde? Eventuelt gi pengene til et annet og mer verdig formål enn bookmakerens lommer?
Apropos veddemål, så var det en gang da jeg var student i Bergen at min venn Karsten veddet på at han skulle drikke en flaske tabasco på styrten. Om han klarte det, skulle vi andre kjøpe en kasse øl til han. Sjelden har jeg sett et så rødt ansikt. Jeg trodde det med røyk ut av ørene bare var et tegneserietriks, men det viste seg å stemme i praksis. Og det med chili er visst slik at det ikke bare brenner i munn og hals, men også når det kommer ut igjen den andre veien (kunne Karsten røpe noen dager senere).
I det hele tatt er det flere sider ved det å vedde, enn å vinne.
Nå spilles Donovan - Universal soldier
Gresshoppen og ekornet
Det var en gang en gresshoppe som ville spise alt det grønne i verden. Selv var den sort, og veldig misunnelig på alt som hadde farger. Gresshoppen la ut på vandring. Først spiste den alt gresset. Så spiste den alle buskene. Til slutt spiste den alle trærne.
Da kom et lite ekorn bort til gresshoppen og spurte:
”Du spiller så fint. Er det fordi du har alle fargene i deg?”
Nå spilles The Killers - Somebody told me
Ord i høstmørke kvelder
I går var det igjen
litteraturkveld. Til tross for en viss skepsis fra min side, så viste det seg at Mono fungerte utmerket. Problemet med at de har inngangsdøren ved scenen, løste de ganske enkelt ved å sperre døren og slippe publikum gjennom bakgården. Et smart trekk.
Tone Hødnebø, Nils-Øivind Haagensen og Bjørn Aamodt hadde alle meget overbevisende opptredner, mens jeg synes kanskje de andre burde tone ned det teatralske ved høytlesning. Det kan da umulig være nødvendig å alltid trekke ut det siste ordet i enhver setning? Selv om det som er skrevet er godt skrevet, så kan en dårlig fremførelse ødelegge de beste tekster.
Nå spilles Madrugada - shine
Grønn er barndoms dal
Øynene dine er grønne. Det tror jeg i hvert fall. Vet ikke om jeg blander det sammen med andre ting. At det ikke var gress der vi gikk. Bare stein og ur. Eller fargen på mosen. Nei, jeg er nokså sikker på det er øynene dine. Eller noe med måten du smiler på. At det skinner i øynene dine, og at jeg venter på latteren din. Gleden din.
Øynene dine er grønne. De følger meg overalt, men aldri slik at jeg ser dem. Og jeg hører deg aldri le, men jeg venter på latteren din uavlatelig. Gleden din.
Nå spilles Elisa - rock your soul
Ting som tar slutt
Det er litt trist med ting som tar slutt. En slik hendelse er at Cafe Ska i Wergelandsveien akkurat er blitt stengt. På Cafe Ska ble det blant annet arrangert opplesninger av Norsk forfattersentrum, hvor man gratis kunne komme og høre aktuelle forfattere lese annen hver onsdag. Nå i forgårs var det for eksempel planlagt et sterkt kobbel med vestlandsforfattere, men det ble jo da dessverre avlyst. Nå skal disse arrangementene flyttes til Mono, og selv om det kanskje er litt mer hipt er det ikke så godt egnet til opplesninger som Ska var.
Og det blir nok en ting hvor bare minnene er tilbake.
Nå spilles U2 - Where the streets have no name
