Halsende i vill panikk
Noen ganger er jeg en ridder. Min rustning er nypusset og skinnende. Jeg trekker min kunnskap opp av sliren, og slår om meg med fakta. Rammer dragen med to streker under svaret. Den faller i en sky av damp og sluknet ild. Men jeg er ikke stolt av det. Det gir ingen glede. Jubelen fra landsbyboerne er meg uvedkommende. Sorgen er konstant økende. Kråkene som samler seg i grådige flokker minner om noe som er glemt.
utenfor det kjente univers
er det uløste gåter, hemmeligheter
halsende
i vill panikk
jaget av virkeligheten
med lysets hastighet
(ps. det er mye du ikke vet. I går for eksempel, nokså nøyaktig kl. 18.30 gikk solen ned bak Monolitten, og i silhuett mot solnedgangen så den ut som en megafallos. Dessuten er den gjørmete veien gjennom Vestre Gravlund asfaltert, men det er en stund siden nå. But now it's off to Vienna. )
Nå spilles Mungo Jerry - In the summertime
Noe desperat fredfylt
Det er en frost i fingrene. En blå en. Med en tunge som stikker ut og fester seg til alt metallisk selv om det er av plastikk. Det gjør det vanskelig å skrive. Og det blir blodige flekker for hver bokstav. En matthet oppstår, som om det er like før søvn. En panisk reaksjon, - lik et ønske om noe desperat fredfylt.
Vi er så mange at vi kunne dannet et kor. Vi kunne laget en historisk utendørskonsert. Byen kunne vært vårt instrument, og vi kunne knyttet alle tonene sammen med fiberoptikk. Blåst i fabrikkpiper med en stenk av noe sivilisasjonsaktig, noe med smørblomster eller solsikker.
De kaller oss stofflighet, - japanske hengelykter av silkepapir.
Nå apilles Dum Dum Boys - Splitter pine
Innlegg nr. 100
Dette er det hundrede innlegget i denne bloggen. Ved en slik milepæl er det kanskje grunn til å stoppe opp og reflektere over tiden som er passert, og å se fremover. Men det blir fort litt pretensiøst of course. Så det er nok best å late som ingenting. Plystre litt kanskje, eller slentre litt sånn uanfektet bort til kaffemaskinen og hente en kopp kaffe. Kanskje være litt sånn jovial og si for eksempel: ”Brann og Lyn i cup-finalen!? Ja da blir det nok masse fulle bergensere her ja”. Jaja.
Men jeg vil jo gjerne få takke mine tre trofaste lesere. Uten dere hadde dette aldri blitt lest. Så til deres ære vil jeg gjerne utbringe en skål:
Skål mine venner!
Kjære venner, som er rundt meg
la meg utbringe en skål!
La oss sammen feire livet
la oss tenne flere bål!
Vi har alltid vært tilstede
i alle mørkelagte døgn
Når vi trengte til litt støtte
for å avsløre hver løgn
Vi har vandret over fjellet
vi har lekt i blomsterdal
Vi har sammen krysset breen
vi har ledd ved hanegal
Og når noen manglet penger
eller ikke hadde mat
slo vi sammen våre pjalter
Kjempet ned all grunn til hat
Så skål for oss og livet
Vi står verdig der vi står
Skål for sangen i vårt vennskap
Skål for vinter! Skål for vår!
Nå spilles the doors - Light my fire
De gamle og de kloke
Det er ikke så mange av de gamle som er igjen. Tiden har gått i fra dem. Utviklingen i form av mobiltelefon, nettbank, out-sourcing, kabel-tv og andre samfunnsendringer har skjedd for fort. At det er en grunn til at de reiser seg på trikken i lett panikk minst to minutter før stasjonen, og klamrer seg fast til dørene går opp. De vil av. De er redd for å bli igjen i vognen. Redd for å bli ført videre i dette de ikke klarer å holde tritt med.
Men det er noen gamle tilbake. Som har beholdt oversikten. Som er på høyden. Og de har brukt årene sine. De har samlet erfaring, de er blitt klokere av å leve. En av disse er
Stein Mehren.
Løp og kjøp.
Nå spilles Elisa - A little over zero
Folket: Cheyenne
Spøkelsesryttere ble de kalt. Mann og hest var en. Men slik hadde det ikke vært bestandig. De hadde hatt et hjemsted, - de hadde dyrket jorden og levd et liv uten rastløshet, uten å være tvunget til å hele tiden være på vakt.
Folket: Cheyenne
gresshoppene kom som en vinterstorm
kvinner dekket nese og munn til skrikende barn
vi la tepper over hestene for beskyttelse
alt ble fortært
vi mistet kornet og ble cheyenne
dro ut på slettene og jaget bøffelen
vi snakket hestens språk
forflyttet oss alltid når tiden var inne
de hvite så det annerledes
men de lyttet aldri til reven
så aldri opp når fuglene passerte
vi dyrket jorden
siden har vi ridd
Nå spilles Elisa - Labyrinth
En ny start
Starter vi med noe nytt så kan vi kalle det: Tonetid, Fremmedharmoni eller Drømmeløs. Vi kan finne opp alt fra grunnen av – hva alt heter, hvilke regler som gjelder, hvem som er hvem og hvor alt er. Vi kan skape orden eller kaos. Om vi finner opp noe nytt kan vi velge alt dette. Være konge. Sitte på en haug og skue.
Slik det er noe med øynene dine som ikke forsvinner. Som ikke er av denne verden, - utenfor rekkevidden til døden eller andre endelige ting.
En gang snublet hun. Det var nok.
Nå spilles Elisa - Fever
Just another miracle
Mirakler er noe som skjer av statistisk lovmessighet. Det har
Michael Shermer regnet ut.
Men ventetiden er likevel uutholdelig lang!
Jeg vet ikke hvordan du sier
aldri hørt tonen i din klang
hvordan leppene dine smaker
- aldri hatt deg på mitt fang
Jeg vet ikke om det begynner
og ikke hva slutten er
ikke om det er lenge
eller om timen er ganske nær
Jeg vet ikke hvilke tanker
eller løfter som skal gis
Men jeg er likevel så glad
på et eget mystisk vis
Og jeg har også startet sorgen
når du vil gå din vei
Selv om vi ennå ikke har møttes
elsker jeg bare bare deg
Nå spilles Elisa - Come speak to me
Å være eller ikke være
Vær er ganske interessant. Ikke minst er det en del morsomme begrep knyttet til vær. Innen meteorologien liker jeg godt
flau vind – ser for meg en litt sånn lett rødmende vind som prøver å gjøre seg liten og unnselig. Vind deles forøvrig inn etter Beauforts skala, oppkalt etter den engelske admiralen
Francis Beaufort. Hans bidrag var å knytte vindhastigheter til lett observerbare ting, i starten til seilføringen på en fregatt, og øke presisjonsnivået i det å beskrive vind.
Et kjært værfenomen innen vind er
fønvind. Fønvind oppstår når fuktig vind passerer et fjell, for eksempel når vind kommer inn fra Nordsjøen og passerer fjellene mellom vest og øst. På vei opp over fjellet vil vannet i den oppadstigende luften kondenseres (det regner), og energien vinden har vil øke rett og slett fordi den ikke trenger å holde så mye vann i luften lenger. Denne energien bevares når vinden kommer over fjellet og er på vei ned på lesiden. Da vil den ha samme temperatur på f. eks. 500 meters høyde som den hadde da den var på Vestlandet, men i tillegg har den all energien den sparte ved å gi fra seg regn over for eksempel Årdal. Dermed blir det en varm og deilig vind som kommer ned fra fjellet.
Andre værbegrep som har en positiv og god schwung over seg, er
hundedager og
Indian Summer. Hundedager kalles det når man har varme og solfylte dager i overgangen juli august – akkurat slik vi hadde det her i år (i hvert fall her i Oslo). Selve begrepet hundedager har sitt utspring i oldtidens Egypt. Egypterne la merke til at hundestjernen Sirius ble synlig på østhimmelen kort tid før soloppgang på den tiden av året det var varmest, og de trodde at stjernens tilsynekomst var grunnen til det varme og gode været.
Indian Summer er en periode med varmt og fint vær på høsten etter at det har vært en periode med kaldere vær først. En slags gjenvisitt fra sommeren om man vil. Har så Indian Summer noe med indianere å gjøre? Vel, det er
usikkert.
Nå spilles The Walkabouts - Albuquerque
Har de helt glemt å spørre?
Har sett litt på tv (det gjør jeg ikke så ofte) om det republikanske treffet i New York. Der står den ene etter den andre frem og sier ting som ikke er sant. Alt pakket inn i et klamt upolitisk sirkus. Men dette blir i liten grad kommentert av reporterne som dekker dette for norsk tv. Det blir mest spekulasjoner om Bushs mulighet til å vinne og sladder om døtrene hans. De kritiske spørsmål uteblir, og usannheter blir ikke tilbakevist. Det er svakt.
(hvitt svart rødt)
utrolig hva en colt magnum førtifire
kan få til tenker ukentlig en
hvit politimann i
svarte harlem tenker rødt
regn er nå
fordømrade pent da hvis
det samtidig regner men
også ellers
Nå spilles Katie Melua - Mockingbird song
En bekymring rikere
I det siste har jeg fått ganske mye epost fra en som heter Cristy Cream og en som heter Sally Busty. Begge er de tydeligvis misfornøyd med størrelsen på tissen min, samt min seksuelle utholdenhet. Nå har jeg dog aldri møtt disse to, og ingen av dem har sett meg naken så vidt jeg vet. Så hva de baserer sine påstander på vet jeg ikke.
Dette bekymrer meg. Kanskje de har snakket med noen?
Nå er heldigvis Sally og Cristy tydeligvis skikkelige jenter, for de ikke bare påpeker mangler, de har også virkemidler som kan bøte på min utilstrekkelighet. De kan hjelpe med både Viagra og penisforlenger. Men akk – så nært og likevel så fjernt!
Filler’n at jeg ikke har kredittkort!
Nå spilles Tori Amos - Hey Jupiter
Er det å møte deg et farvel?
er det å møte deg et farvel?
skal fargene få navn
eller bli trinn i en nattlig dans
tankene som glir ned i jorden
en ukontrollert glede
det umulige tydeligere enn virkeligheten
og den grusomme følelsen
av allerede passert nåtid
luften sval om pannen
lik et solskinn
noen har glemt å skru av
du setter deg på min side av bordet
og kysser meg
aldri
og bestandig
Nå spilles Talking Heads - Once in a lifetime
