Den som roper i skogen V
Det er igjen tid for å svare på spørsmål fra dere lesere. Må igjen få takke for alle mottatte elektroniske brev. Etter som årene er gått har Til gjenmæle blitt en av veteranbloggene på norsk, og etter statistikken å dømme er det en trofast leserskare der ute – selv i de periodene hvor det er langt mellom innleggene. Daglig klikker mellom 15-40 stykker seg innom siden her, og det er jo veldig hyggelig.
Men nok om det – over til spørsmålene. Igjen må jeg få beklage at jeg ikke rekker å svare på alt dere lurer på, men her er noen ofte forekommende spørsmål:
1. Hva synes du egentlig om blogging?Svar: Blogging? Jeg forstår ikke spørsmålet. Egentlig?
2. Hvilken type datamaskin bruker du?Svar: En som virker. Men burde jeg bekymre meg for at den lager nokså høye helikopterlyder hver gang vifta slår seg inn? Kanskje den bare går igjennom en litt vanskelig ungdomstid?
3. Hva er sublimasjon?Svar: Sublimasjon er fantastisk. Og nesten litt magisk. På en litt eggende erotisk måte.
4. Hvorfor skriver du ikke hver dag?Svar: Dette er en misforståelse som mange av dere har. Jeg skriver absolutt hver dag. Men fordi det er en nokså komplisert og dyptgående kvalitetssikring før ting blir lagt ut, er det ofte det tar tid før publisering. Pr i dag er det over 900 snutter som debatteres i til sammen 124 underkomiteer. Mange av dem har endogtil søkt om tillatelse til å bruke OL-ringene, samt å ha Knudsen og Ludvigsens ”Det er en grevling i taket” som tema på teambyggingskonferansene sine.
5. Hvem er den peneste jenta du vet?Svar: Hehe, den var lett.
6. Hvordan orker du å holde på en slik meningsløs blogg i år etter år? Du har jo ikke et eneste innlegg med selv den minste politiske substans?Svar: Gamle venn. Takk for at du er en slik trofast leser. Uff nå begynte jeg nesten å gråte. Rørt.
Nå spilles Madness - One step beyond
Nesten som en regel
Alt blir borte. Selv i de mest folksomme gater er det et tomrom. En ensomhet. Som når kvelden kommer og du ikke er her. Eller når det lysner av en ny dag. Disse små ting – hvordan du noen ganger lot håret ditt henge fritt. Hvordan kroppen din skalv når det gikk for deg.
Det er vondt å våkne fra drømmen. Dette vet jeg - dette er noe jeg kan.
Det er en morgenvind som leker med et løvblad som har overlevd vinteren. Hvor det ender vet bare vinden. Bare vinden kjenner sin egen styrke.
Nå spilles The Pretenders - Don't get me wrong
Pilspissen som ble borte
Jeg har lett forgjeves etter pilspissen jeg fant ved foten av La Mesita Negra. Den jeg alltid har tenkt var fra en apachepil, men som vel mest sannsynlig var fra en hopi eller navaho. Jeg mister barndommen min i små, umerkelige biter. Slik klippen blir vasket bort av bølge etter bølge etter bølge og forsvinner ned i havet.
Jeg husker sikadenes sang. Og den dypgrå himmelen før tornadoen kom. Hvor lett det var å fange sorte enker enda så raske og giftige de er. Skilpadden min som rømte.
Og slik disse tingene forsvinner fra meg forsvinner jeg også fra dem. Vi har en avhengighet av hverandre, - sikadene, skilpadden, tornadoen og jeg. Vi visker hverandre ut og forsvinner i havet eller blir til sandkorn i ørkenen utenfor Albuquerque.
Nå spilles Arild Nyqvist - Kalde øl og heite jenter
Gresset der jeg går
Noen luker gresset der jeg går. Det er et umulig tålmodighetsarbeid. Hver morgen er det det samme. Og hver kveld. Likevel virker det som om disse hardtslitende ikke kjenner til konseptet om å gi opp.
Det er en nervepåkjenning. Derfor gikk jeg i går på en asfaltert vei. En sånn skikkelig en som lukter asfalt, urin og gamle løpesedler. Likevel forlot jeg deg aldri. Ikke et eneste sekund. Ikke engang da jeg hoppet raskt forover for å unngå en innpåsliten drosje. Aldri.
I dag går jeg på gresset. Kall meg gjerne klokere. Eller hva du vil. Meitemark er et ord jeg liker godt. Eller postombærer. Så mange ord som i seg selv er så forskjellige at vi ikke ser helheten de kommer fra.
Nå spilles Janis Joplin - Summertime
Varm på bena ja
Forleden var jeg innom en sportsbutikk for å kjøpe en avskjedsgave til en kollega som skal flytte nordover. Til min store forbauselse kunne butikken blant annet by på sokker til den nette sum av kr. 499,-. Nå var det jo rett nok sokker som var tilpasset et aktivt friluftsliv, men likevel – det er da grenser.
Men det er viktig å være tørr på beina når man går i fjellet. Et knep som fungerer bra er du tar på deg to sokker. Innerst mot foten har du et par tynne ullsokker (de kan kjøpes på Dressmann hvor man får tre par til prisen av to) og så har du et par litt tykkere utenpå. Da unngår du å bli klam på beina samtidig som du holder deg god og varm.
Nå spilles Belinda Carlisle - Heaven is a place on earth
Krigen mellom nypete og kaffe
Etter en periode med nypete har jeg igjen begynt å drikke kaffe om morgenen. Først og fremst av bekvemmelighetsgrunner. På jobben har vi fått en ny supermaskin som kverner kaffebønnene og trakter nokså god kaffe. Alt som kreves av meg er å trykke på en knapp.
Det er noe besnærende med det enkle. Kanskje er det derfor vi tiltrekkes så av vaner og det velkjente? Ha det litt lettvint og uproblematisk?
Nå spilles Sissy Wish - Float
Skål mine venner
Det har vært en fin uke her i hovedstaden. Våren er definitivt på plass. Og det er fredag. Kan man kreve noe mer?
Kjære venner, som er rundt meg
- la meg utbringe en skål!
La oss sammen feire livet
- la oss tenne flere bål!
Vi har alltid vært tilstede
i alle mørkelagte døgn
Når vi trengte til litt støtte
for å avsløre hver løgn
Vi har vandret over fjellet
vi har lekt i blomsterdal
Vi har sammen krysset breen
- vi har ledd ved hanegal
Og når noen manglet penger
eller ikke hadde mat
slo vi sammen våre pjalter
Kjempet ned all grunn til hat
Så skål for oss og livet
Vi står verdig der vi står
Skål for sangen i vårt vennskap
Skål for vinter! Skål for vår!
Nå spilles The cure - Friday I'm in love
