En annen fremmed
Første verdenskrig. Skyttergraven. Hedauville, Frankrike. Året er 1015. Det er bare død. En poet sender følgende dikt til sin elskede om at hun må leve videre selv om han er borte:
Another stranger
The sunshine on the long white road
That ribboned down the hill,
The velvet clematis that clung
Around your window-sill,
Are waiting for you still.
Again the shadowed pool shall break
In dimples round your feet,
And when the thrush sings in your wood,
Unknowing you may meet
Another stranger, Sweet.
And if he is not quite so old
As the boy you used to know,
And less proud, too, and worthier,
You may not let him go -
(And daisies are truer than passion-flowers)
It will be better so.
Roland A. Leighton (1895 - 1915)Nå spilles Vamp - Tir N'a noir
Rotten og gribben
Dagen er en haleløs rotte, en vingeklippet gribb som sirkler høyt på himmelen. Begge merket av fortid slik den haltende og den skulderløse famler etter frelse eller glemsel. Noen vil kalle det sårbart. Andre vil snu seg vekk. Ordløse.
La oss kalle det dagen i dag. En dag med nye butikkvinduer, nye fergestrekninger og senketunneler. En dag med de redde som samles i kantinen eller foajeen for å feire et nytt kontorbygg i fellesskap, et skrivebord, en ubesvart telefon, en teleksmaskin som støver ned.
Det handler ikke om det dansbare, du vet sekundene da rytmen er en felles ramme og tilgivelsen nærmere enn et hjerteslag. Nøyaktig slik forestillingens slutt etterfølges av vandringen tilbake til opplevelsens øyeblikk i en syklisk, foranderlig repetisjon.
Og vi har regn i håret. Babykrøller, - det mykeste myke.
Nå spilles Chairlift - Bruises
Vinterkulde og innebandyturnering
Konklusjoner. Forslag til oppfølging. Ord som strømmer forbi. Nyhetsmeldinger. Hendelser. Dette at det skjer noe hele tiden. Forskjellige ting på forskjellige steder. Noen grusomheter for ille til å ta innover seg. Koselige historier for kvalme til å smile av.
Alle forandringer og nyheter; - denne hverdagsstormen av krav til vedvarende omstilling.
Å snakke steinens språk. Forme setninger over århundrer. De jordfaste ting. Det geologiske perspektiv. Våkne ved siden av et vennlig ansikt.
Nå spilles Anna Ternheim - What have I done
Pekefinger og julespørsmål
Jeg har stor sympati med de som prøver å få med seg barnevogner på overfylte morgenrushbusser. Synes synd på dem rett og slett. Det ser utrolig slitsomt ut. Men jeg har liten sympati for de som drar med seg barnevogner inn på overfylte julestressbutikker. Platekompaniet på Oslo City for eksempel. Greit nok om det er en enslig mor som bare må, men når det står et par der og stopper all fremkommelighet, burde en av dem kunne vente utenfor med vognen. Grrrr.
Vel, om det ikke blir hvit jul så skal det likevel smake med noen fridager. For øvrig lurer jeg på: Julestemning – finnes det?
Nå spilles The Pouges feat. Kirsty MacColl - Fairytales of New York
Timen før daggry
En lørdag fylt med en god dose vemod er passert. Madrugadas siste konsert. En epoke er over. Et kapittel ferdig og sikkert minst tolv andre klisjeer.
Selv om vi ikke alltid vet det forandres vi uopphørlig. Overganger fra før til etter
Nå spilles Madrugada - Honey bee
Froskeperspektiv eller høyere
Tidlig om morgenen kom det en tømmerhugger og felte det lille treet. Grenene forsvant raskt og barken likeså. På sagbruket så de fort at treet var for lite og tynt til å bli panel eller parkett. Derfor ble den bare delt i to og sendt ubehandlet gjennom hele virksomheten. På den andre siden ble delene av denne tidligere så optimistiske furuen funnet av en liten jente. Hun så straks at dette var trebiter med potensiale. Den ene furuplanken sagde hun opp til ved, mens den andre spikket hun til en meget solid og vakker stokk. Så gikk hun til sin gamle bestemor og sa: Her har du ved du kan varme deg på, bestemor. Og så har jeg laget en stokk du kan støtte deg på når du går til butikken. Bestemoren ble både glad og rørt over den fine gaven. Treet derimot ville nok helst fortsatt å vokse ute i skogen. Alt handler egentlig om hvilket perspektiv man ser ting i ser du.
Nå spilles The Pretenders - Back on the chain gang
It's a beautiful day
Det handler om kjærlighet. Det handler om å bry seg. Om å bli trygg nok inn i seg selv til at det skapes et rom der det er lov til å være øm, lyttende, møtende, glad og medfølende. Og med en ekte interesse for den andre. Interesse for at den andre har det bra, at man faktisk bryr seg om hva den andre tenker. Og det man vil oppleve når man oppfører seg slik er at sjansen for å bli møtt med det samme er stor. At den andre faktisk bryr seg om deg. Fordi dere har noe sammen. Kjærlighet.
Nå spilles U2 - Beautiful day
